- Project Runeberg -  Unorsk og norsk, eller Fremmedords avløsning /
303

(1881) [MARC] Author: Knud Knudsen - Tema: Dictionaries
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - H - Henrykke ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Henrykke — Hentæres. 303
tækcn(e), *intæken, reven med. Fr. H.
rCltl’i)ffe, Rykke i den uegentl. tydning
er unorsk. Bedre *trolle («fortrylle»),
*sæle, *tauvre, *kværve, *målbinde,
fjetre, berg-take (til *bergtæken, e, —
*inkværvd, 2: intagen i berg, bortført).
Jfr. Fortrylle.
fCttt^Hclfc, ru’s, n. (sv. ru’s), jfr. rus
mod, n., glædes-rus, fysne, f., glædedruk
kennet, salighet. «Han gjek i ejt hejlt
rus» (i exalteret Stemning). /lr. For
tryllelse; Fryd.
rCttfc (til en Synd), se på.
lenjeettbe, grejn (Lm.), stæmne (Lm.), væ’g
(e), m. (*i penge-, mat-, klæde-vægen),
måte («gild kar i alle måter»; «det er
vist og sant i alle m.«). Jfr. Anliggende.
I fø. til, *i : i længd og brejd ; i styrke
og storlejk. I denne H., i dette stykke,
i den ting. I beit fø., *på den måte*n,
*føre(y) den skuld. Sv. for den skuld.
Jfr. iså måte. I alle H., i alle ting,
i alle måter. I ttOgle fø., i some ting.
,ensigt (t. Hinsicht, eg. Hensyn), mål, for
måi, endemål, ende, øjemed, *tank(j)e,
mejning, vilje, *ætling, stil, f. «Ta vil
jen for værket*. «Det var tankjen*, det
var H.n. Have til H., stile på (ar).
Han skjuler sin H., jfr. «han skyt inkje
der, han pejkar*.
,ensigte til, mene, have for «je. Jfr. ©igte.
>ensigtsmcessig, tjenlig, formåls-t., rådelig,
tilrådd., gagnleg, god, nyttig, *næm.
Jfr. Bekvem.
>enfiyde (sin Sag), anke, in-a., på-a. ;
skyte el. skjote til. Jfr. Appellere.
ensicenge: henfloengt ligge, ligge og
slænge. «Saab, der stang nede ved
Stranden". J. L.
,ensmntte, se Smutte,
enfmcegte, se ©mcegte.
,ensovet, *ut-tirad, *ut-torad; av-sovnad.
Jfr. Udsiuklet.
éltfianb, *frist, frest, m. (gl. n. frest),
utsættelse, områd, f., omrøme, n., *dag
(Lm.), tid. Kort fø., liten dag (Lm.),
snåve-rom, n. «Føre ejt s.«, o: for en
kort Tid, til en Npdhjcrlp. Jfr. Morato
rium.
anstille, stille, *stelle, *sætje (i vindojet
f. e.); overlate til, *3ZeHe til »eg sæt
det til deg«.
>enfvi«de (t. hinschwinden ?), *kværve bort,
gå («tiden går«) ; forgå, *forgangast ;
*skutrast bort. Jfr. ©oinbe.
Cttft)tubCttr mink, m.
>enfyn, *omsyn (»uiusVll«) ; skuld, f. («føre
mi s., f. darni [si] zk., f. hennar s., f.
moro s.«, o: of Hensyn til osv.). Med
H. til, av, i, med omsyn på (Lm.),
føre(y), med, på. »Av størrelse var
han . .», d: med H. t. <s§tjftrelfc «I
rikdom overgik han*. »Vsere ræd føre
klædom». «Vondt føre fisk». «Det er
høveligt med viddi», 0 : med H. t. Vid
den, «vei er like på høgd, på vakster* (o).
•Være rik på pengar*. «Spare på maten».
Dette har H. til (ftgter til), går på,
tyder på. Tilbprligt H. til de Fslk,
man har for fig, manvør(d)nad(y), m.
Tåge H. til, sæte (-te), sv. såta; *bry
seg om, *agte, *anse (Fr. Bg«), o :
cenbfe, *v«rde \Fr. Bg.), våtte om (ar),
gl. n. våtta, d: vidne, bekrcefte; se på,
ha syn for, ha for øje, lægge mærke til,
ænse, rette sig efter, ta med i opgeret,
ta med i overvejelsen. «Dej våtte de’
ikkje stort*. «Eg sæter ikkje, kå (kvat)
han sægjer*. Jfr. Ngte. Boere at tåge
H. til, sæte : «det sæter ikkje, = d’er
ikkje sæt på det, o: det har ikke stort
at betyde. Ikke (vcrrd) at tåge H. til,
ikkje sætande.
Jgjeitfjjtt£fttl&, *skikkeleg, *folkeleg («hu
man»), *snil’, *ærig, *fin.
føtnfynåtøå, uvetog(i), uv©T(d)en(y), vørd
laus, *grov, nærgående ; våldsom ; *bejn
styren. Jfr. Uforstandig, Übesindig,
Uoorren, ©!jjabe3^§. H. (dristig) Pers.,
uskjøjte, f. Jfr. ©fij?be§r/?§^eb, Ut>or
renhed.
HenfyNslflshed, vør(d)løjse, f. (y).
éeitfætte, sætje (sætte, e).
Henscettelfe, sætning, f., ( tildels") sætna’d,
m., ( oftere") sætjing, f.
Hente (samle, hjembringe, fange), *take
(«ta høj, korn, poteter, sild, sej«); (tåge
imob; botttage), hente (ar). Jfr. gl. n.
henda, o: gribe (med føaanb). H. ind,
ta’ igen. Jfr. 3»b^ente.
tettt^, se Ty.
etttl^be til, *tale på, stikte på, *^runke
(også i Bv. *), grømte(y), vitre(i), ar, tyde
på, *pejke på, imot, varsle om, slå på.
(den stræng, at), ha for øje, la skimte
(frem), at, *snide på (-snejd), *dømte på.
(ar). Jfr. Ymte.
Hentydning, *vitring, finger-pek, tegn til,
varsel om (dunkel), grunk, m. (glunk),
grømt(y), m.; (forn«rmelige, fiendtlige),
slænge-ord (H. D.), neising, f., *snej-ord,
*spe-ord, spot-ord. Jfr. Vink, Varsel;
Spot, Drilleri, Stikleri, Spydighet», Sa
tire. ©iøre fornoermelige Hent., glætte
(-e). «Han glætte til meg«. Gl. n.
glettast, o: briCe§ med En. ©lige H.
kalles *glættor (fl. av glætte, f.) og
*glæt-ord.
tentærelfe, tæring, f.
etttæreå, *avgjærast, (mærgast ut), *tæ
rast, talme (ar), „oftere" talmast. Jfr.
ttbmagreg, (3nb)frnnbe. Hentceret, *ut-

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Tue Dec 12 12:05:34 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/unorsk/0345.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free