- Project Runeberg -  Unorsk og norsk, eller Fremmedords avløsning /
361

(1881) [MARC] Author: Knud Knudsen - Tema: Dictionaries
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - I - Ispil ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

IBpil Ivrig, 361
(på kortet, mell. steder med samme år
lige »middel«varme, *medels v.).
Ispil, is-pi’l, m. Maaske egentl. Isbild".
(Bild, in., Sabejern til 2larelabn.). Sv.
izdill.
Isse, Hasse, m. (gl. n. hjassi, hjarsi, sy.
hjesse); ( mere almind."), krane, f.,
Icvsel-vel(e), m. (gl. n. hvirfill); jfr. kol’,
m. (sv. kull). Han gråner i kollen*.
Jfr. Haarhvirvel. Fra I. til Fodsaale,
fra kværvel til ilje. Lm.
Isfiorpe, tynd (paa Våndet), krav, n.
(krave, kra’p, krape), is-krav, n., krav-is,
m., i3-n3^e(o), f., sår (301’, sør7 ; sy.
3Hlja, jfr. isl. 3ori, m., LVlja, f., o:
Grums; (paa Jorden), klake, m., spæ’k,
m. Jfr. Skorpe. Med I. belcegges,
såre(o), ar (sårre, såre, sære), sårke(o),
*krave, svile (-te). I. danne, klake(ar),
*klakne, *spækje (spekje, spejkje) (-te).
Jfr. Fryse. I. faa, svile (-te), spækje.
«Flæsket frys inkje, og turneen spæk
jer inkje».
Isstag (paa Trceerne), ver-is (og ve-is, o :
Is paa *veden). »Vidis«.
Isstykke, se Isklump.
Iftandbringe, -fcette (bringen er tyst), få
istand, færde, ar (»f. på rc^skapen«;
ældre d. færda, sv. * fåra, fala), rejde
(-de), lage(ar), make(ar), bate (-te), stelle
(-te), vale (vele, -te); (Klcrder, Vcerelser),
ty (-dde), fli (-dde), fjælge(ar), bu (-dde),
pynte; (helbrede), *gjære ved, g. åt. I.
Husene paa ett Gaard, 3d»te, 3du6e, ar.
Iftand°bragt,°sat, tii-ia^26 ; færdig (-dog),
*lagleg, bud’, til-bud, ved-gjord, åt-g.,
Ikke ist., *u-3telt, van3k)epa’ (ski-), *van
slelt; *vanskjøjt.
IftllNdscettelse, åtgjærd, f. (agjær, agjæl),
vølsle, f., færding, f., åbot, f., vøle, f.,
vøling, f. (*omvøling), ved-gjærd, f.,
-gjæring, f., -gjærsle, f., om-flina(d), m.,
cnni-e^6sle, f.; (af Husene paa en ©aarb),
åbot, 3,du6, f., liu3e.bot, f. Jfr. Ved
gj^relse.
Istap, jøkel, jukel, ni. (jøkul, jukul; gl.
n. jokull), *is-j., svæl’-tap. «Når jøk
larne hænge i ufsen (o : jcegget), er
ilden god i omnen». Bokmålets (islandske)
jøkel heter i * bree, «bride», m., o :
Brer, Isbrce.
Istemme (t. an-, ein-stimmen), begynne (at
synge); samtykke, halde med.
Ister, istre, f., båke(o), f. Ifterflomme,
båke, k., istre-blæje,’ f., istre-båke, f.
Iftervom (Tykmave), kagge,m.,*våmme-k.,
istre-våm, f.
3fftCt^il, se Salix pentandra.
Iftme (-mus, lordtange, Landtunge"),
ejd, n., hals, ni. På dansk: ejd og
drag (H. D.), tange, land-t. el. -tunge,
hals, jord-h. Mold.). Gl. n. e^s. Sy.
cd. Jordtange (og -tunge) tyder i* en
odde el. en banke, som nemlig ligner en
tange, en tunge. Dærimot har jo et eM
mindre likhet med tange (tunge).
Isvand (Vand, fuldt of Isklumper el.
©ne), 3tr3ppe(o), f. Omtrent som *krav«»
Isvei: paa fettet, *is-lej(d)es, *is-fares.
Isucekning, vækkjing, f.
Iscer, *i visse, *i-ser(ee), *i-sær, *serlege.
Italienfl Tag? kyve-tak, n. (med 4 [el.
flere?] flater, uten røst).
Item, i like måte, likervis, likeså.
Iteration, gentagelse, tvifålding, atter-tak,
n.; (Oprippelse), atter-gny, n.
Itinerarium, rejse-dagbok ; le^3e-dok. (Så
Buntings 1., Reysebog).
ItU, av (»313, skjære av« ; »det dat, gjek,
av«, o: brast itu), *i tvau (brjote, slå>
rive i t.), *sun<l (*sla, s., gå s.). Mk.
sundbråten, -håggen(o), -reven ; foten var
av, o: broekket. Ejt sundt glas, eM
sund sko.
Itustaget, av-slægen(e).
Iver (t. Eifer), (Flid, Dristighet»), ån(o),
f.; (Omhu, Nidljcerhed), i-huge, ni., nid
kærhet, varme, ild ; (Udholdenhed),trc)t’(oo),
m., trådom, m., tråe, m., stræv, n.
Iversyg (t. eifersuchtig), *åbryen, svart
sjuk (sv.). Jfr. ©finføg. I. t>ætt, åbry
(-dde), mis-tryggje (-de).
Iversyge (t. Eifersucht), svark-sykje, f.,
åbryskap, m., åbrye, n. (gl. n. åbr^di,.
afbrj’6i), mis-trygn, f. Jfr. Skinsyge,
lalusi.
Ivre, være ni6l<ser, v. trå, *stræve, s. tr3t’,
*stri(d)e (for, mot). Mk. *ivre, o: op
hidse, og ivrig, o-. b, ibfig, opbragt, n^ere
Ord, som dog maaste kunde stette sig til
*yva og *øva« (*yve = udsftile, "°«ve
. = oftcegge).
Ivrig, *hug-stærk, *-ram, -møken(y),
*åfløjgd, åfløjgjen (dert. å-fløjgje, n.; jfr.
Fyrig, Omlagt), *ægst, e (dert. ægse, n.,
o : Opbrusn. ; Mod), *stræven, 3trZevB2M,
*an’, *ram, ni6l<Nr, *kvas’, *dr3, *i6iZ
(sv. ido^, d. * idig), 3tri(6), *fus (»for
fus i ksrztiiin^i er le^ i lsen^«li»). Jfr.
Heftig, Lidenstabelig, Hastmodig. I.
(hidsig) ester noget, *forhuga’ på, sli etter
(jfr. Forhippet); *riv (^fl. Begjceil., Graa
dig). I. for noget, stor-huga(d). I.
for at fontnte affted, frem, l3r(o) (gl.
n. forr); framfus. I. for -at tomme
hjem, lieM-fu3. I. for at blive fcrr
dig, *hastig, *hastmodig. I. iet Ar
beide, *kjæppen, ( bebre") kjæpsam. I.
iat føge noget, *søkjen. I. og lige
gyldig skiftevis, n350t(0). Jfr. n3se(o),
k., Hidsighed, Opbrusmng. I—t (hidsig,
med Kraft, Adv.), *tl3t, *stri6t. I. ar-

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Tue Dec 12 12:05:34 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/unorsk/0403.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free