- Project Runeberg -  Unorsk og norsk, eller Fremmedords avløsning /
519

(1881) [MARC] Author: Knud Knudsen - Tema: Dictionaries
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - M - Mordacitet ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Mordacitet — Mort. 519
,ne6eri2B« på dyr, fugl, fisk, altså
heldig fangst. Jfr. Drab.
Mordacitet, biskhet, il’skap, m., ilske, f.
(m.). Jfr. Arrighed, Bitterhed, Spydighed.
Mordbegjcerlig, mord-lysten ; m.-gjerog
(gi-) = vild, hidsig": el. og graadig
ester Fangst, Fordel".
Morder, *inoi6ar ( med tydel. udtalt rd").
Dy. *myrde.
SWorberff, -disk, dræpende, morder-; (i Spj^g),
*morsk. Efter I. Aas. til mor, m., o:
en Morian, altså eg. mprk, sort. Efter
valin for mord(i)ft.
Mordgevcer, våpen.
Mordgjerrig, *mord-lysten, blod-gerrig.
Jfr. Mordbegjcrrl.
Mordgjerrighed (?), jfr. blod-sinne, n., o:
det Raseri, hvormed visse Rovdyr an
falde sit Bytte".
More, uioloe(ai), game(ar), *skjale (gl. n.
skjala, snakke), tl^e (-dde). Jfr. Fornj^ie.
M. sig (med), moroe seg, *have moro,
lejke, 1. seg, speiese’), ar, s. seg, trøje
seg (også tre s.; troste s.); liugnast,
gamast, game seg, skjale seg.
Moreller (Amarelle, af alnaruB, bitter),
syrlige kirsebær, vin-k. Meyer.
Mores, sæder, levemåte. Lcere,,En M.,
læse (en) teksten, skure, skrubbe, hevle.
Jfr. Irettescette.
SJtøreffer, se Arabester.
Morfeus, søvn-guden, dremme-guden ; søv
nen selv. Meyer.
Morsin, sove-middel (H. D.). Sove-drik,
-dråper.
Morsindraaber.-Kager, sove-dråper, -kaker.
H. D.
Morgana, se Fata M.
ajlørgattatiff (^gtefJflb), til venstre hånd
(vielse, ægteskap), venstrehånds-gifte el.
seLtesk. (H. D.); mis-Filte slovlse3tet;
ægtesk. mellem personer av ulike stand,
en ulikhet, som slås fast i selve tro
lovelsen; barnene får bare mo’rens navn
og formue).
Morgen, morgon, m. (fl. morknar), mots.
*kvæld, m. I M., *i morgon, *til
morgons. Dette *i morg. siges både om
samme dags m. (= imorges) og om
næste dag. For at undgå misforst. siges
*i mor^. var el. *i mar^. K^Zem (o: som
kommer). Også i da’ti’li(o: idag tidlig),
og i maratili. God M. ! go(d) morn!
(gu mårn!). Tid til at ftaa op el. be°
gynde Arbeidet om M. (Vinter-), otte
mål, n., -mund, n. En, som er tidlig
vvve VM M«, otte-fugl, m., morgon-f.
Sove lcrnge om M., morene seg (mZenne
seg). Mk. morene seg (menne seg),
o: komme sig op af Spvnen"; morene
sig (E. Sundt, H. D.). 3v. morkna sig.
Morgenandagt, morgon-ben, -sang, "°’kor, n.
Morgenarbeide (ved Lys), otte-værk, n.,
arbejd, n.
Morgenbelysning, molFon-I^o3, n.
Morgendag (nceste Dag), mor^an-6aF, m.
Morgendoemring, lysing, f., 312-1. Jfr.
Dagbrcrkn.
Morgenfrisk (forn fcaagner tibltgt el. er
vel omlagt til Arbeide om M.), *morgon
va’k, -kvi’k(i’), *-tidig, *-kry; motsat
*ni<)lLon-BVWv6, o: som sover bedft om
M. og *IN.-WNF, 2: føtmig om M.
Morgenfrne (Chrysanthemum segetum),
mari-gul’, n. «?».
Morgengave, bænkjar-gåve(o), f. (fra brud
gom til brud).
Morgengry, se Dagbrcekning.
Morgenmaal (Melk), mor^on-mal, n.
Morgenrøde, mol3on-iaHe(o), m.; dag
mo(de)r. Molb.
Morgensiden, mor3on-3icla, f., m.-kvisten, m.
Morgenstund (iscrr Vintermorg.), otte, f., 00
(ofte, okte). Gl. n. 6tta. M., tidlig,
otte. H. L. M. har Guld i Mund,
jfr. «morgonstund er beste mund«, n.
(o: Tid).
Morgensyfler, mor3on-Btel, n. Mk. morgon
stelle (seg) (-te), fcette sig i Stand til
Dagen.
Morgue, lik-hus, lik-skue.
Morian, neger, *blå-man, mo’r, m. «Svart
som eM mor«. Sy. mor.
Morild (Marild), Kavil6 (kloid.), m3r(o).
eld, m. (maureld ; muruværme). Se ellers
Marild.
Morlille ( Kjcrlenavn til PigebFrn"),
*molla.
Moro, moro, f., morskap. Jfr. Fornpielse.
Morositet, surhet, særhet, grættenhet. Jfr.
Knar- el. Knurvoren, Vranten.
Morslab, moro, f., husk, n., trejskap, m.
(trejte, m., *trejsamhejt), glad-tun(»?), u.,
legje, n., læntor, f. pl., gaman, n.
«Gange på husk». Mk. *fere(y) moro
skulde. Gl. n. gaman, sy. samman.
Sv. ro, sv. * mora. SJlørffabå=, moro- :
Moro-bok, f., -vise, f., moro-færd, f.;
°l°A2man-IRI6, *g.-vise; g.-sægn(e), f., o:
lystig Historie". En, som elfier M.,
*moro-man. Uden M., moro-laus.
Morsom, *morosam, *moro (»?«, muro2re,
-aste), *gamansam, *trejsam (tres., tr2U3.,
sv. * t1032m), l^le^, "°l«^en, *3ma-1.,
ors-na^ (jfr. Vittig), *3nal, *3no6iss (jfr.
gl. n. 3MHi3r, o: rast). sv. morosam.
Mort. Efter Molb. ær med N. Bruns:
Sild og Brisling og Morten forfølger"
ment fisken Merlangus Pollachius, sv.
mort. Men efter I. A. ær "°murt,,Smaa
fifl, iscrr Seie-Yngel", og 2. RMalle.
- en færskva(t)ns-fisk, t?M?-inu« rutilus.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Tue Dec 12 12:05:34 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/unorsk/0561.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free