Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - O - Opkradse ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Opkradse — Opløsning. 565
Dijfrobfe, -kravle, =frttfe, se Kradse osv.
Oplradfet (striblet), råsot(o).
Dplabe, *late op, lukke op, 3pne(o). D.
fig, *late seg op, åpne seg. £>. filt ißøfi,
jfr. late op munnen. Opladt, *oplaten.
Oplag (omlagt Hob el. Forraad), oplag, n.
Oplagt («stikket, finbet"), *op-lagd, skikka’,
tid’, tya(d) (ill. ty, ©inbelag), *moda’
(mota, motog), *hændt, laga’ til, låten(o),
lata, o (vel, ille), *skjæft, *dan, *frisk.
Jfr. Fyrig. Altfor o. (til Ondt), *fæl,
*3V2er («til å drikke* m. m.). Ille altid
0., ti(d)-van(d). Itle rigtig 0., *u-hyrad,
*u-tidig, u-låten(o), *fåtidog, u-skikka’.
Jfr. Slpv og SDøfig. Ilde 0., *rusken
(ill. svevn-r., sv.-ruskig), *tung, *hiren,
kvi(d)sam. Ret 0., *ægst, jfr. Heftig,
Ivlig. O. vel, lundsa’ (»eg er ikkje
så l.«), *l2e’l, svær (»M å springe, hoppe»),
*krv, mo’l (malt), *kviog, *tidig (»ejn
er ikke altid like t.«). Lige 0., *sam
tidig. O. til at le, an-løgd. D. (lagt
op), *op-havd. O. Sten til Beimcerte,
op-låge(o), f.
Oplagthed (Mod,^Stemning), ægse, n. Jfr.
Oplagt.
OVlflttbff, *oplændsk. £). Kvindfolk, *op
lændske. Jfr. fyrdske, Kvinde fra Fjor»
bene". Hær kan siges at ha gjort sig
en norsk form : ske (sv. ska : professoi3ka
m. m.), som har bedre ret Zen det tyske
»inn», som igen ær omskapt til -»inde«
(ven-inde), hvad jo hværken ær tysk eller
norsk.
Oplede, lejte op (i * ikke gærne : søkje op).
Oplive, nøre (-de), kvejkje (-te), friske(ar),
*moroe ; (forfrifle), svæse (-te). Dy. svæ
sing, f. Jfr. Opmuntre. £spli»enbe,*mod
leg (motleg), o : forn gir Mod. Jfr. Mod.
Oplue, låge(o) op.
£s^jluffc, åpne(o), *late op, se Oplade.
O—t, *oplæst (lås), *op-havd, *oppe,
op-laten (-leten). Jfr. 2la6ett.
Opluktelfe, åpning(o).
Oplyfe, lyse (-te); (uegentl.), greje, vise,
tyde; lære op. Det er OpU, at—, *6.
e. san’-r«jnt.
Oplysning, oplysning, f., vetsæmd(i’), l.
(I.ui.), vetBkap(i’), m., o: Kundstab;
(Underretning), *retlej(d)ing, retlej(de), l.
Oplyft, vel-lærd, jfr. Dannet. O. Vland,
klok man, kloking, m., vising, IN.
Opllrg, op-låge(o), f.
Oplcrgge Raad, *læggje råd, radl. (dv. råd
læggjing);*make råd, *med maka’ rå(d)»,
o: med velberaad Hu.
OplcendlNg, °gs *lands-man.
Dylcettfe, *lækkje op (som gryten i *skore
jærnet, i skær’ingen).
Oplcerelfe, op-læring, f., lære, f., læring, f,
Oplyb (Stimmel, Tumult), op-laup, n.,
op-styr, n., skåv(o), n. (av skuve —
skauv), rare, f., jfr. sål’(o), in. (i »sanke
sal på ejn*), rusk, n. Jfr. man-gard, m.,
man-vase, m., a’s, n. O. %\9tt, jfr.
Omringe.
Oplstbe (indhente), ta(Ke) igjen. Gjcelden
er ovlflben, gælden er stegen.
Opleben, u-lænkelig (I. Lic). O. Karl,
Dreng (^i og smal), rage, m. (jfr. *ragen,
o: meget hpi og fmal), la^a-baust, m.,
rane, m., stri’k, in. (stlik^e; jfr. strake,
m., o: en hpi, rank Figur", [^en ilte
o^l^ben]); (ncesvis, umoden), jøpling, m.,
hane-kylling. Jfr. Figur.
Oplsfte. lyfte (-e, lvpte). vv. lyfting, f.,
OftlMelse. O—t (som ikke naar Jorden),
*jord-fri, *j.-laus.
Oploftelfe, leiting 1,, lyfting.
Oplj»fe, mælte (-e), m. seg (om frø, som
begynner at spire) ; (scer), give fri, sende
hjem; (BllllNd), knyte op (-te), løjse(-te);
(Knude), *få op, ha’ op-atter; (Forbin
delse), l^se (op), *slå op-atter; (Slkt
ning, Tanke), greje ut, trævle op (B. B.),
plukke op (jfr. Analysere), læggje ut,
folle ut?; (i Vand), bløjte (-te), smælte
(-e), dr» (-dde); (som Is, Metal), smælte,
*bræ ; (Gaade), gjete, i(— gat); (i Maven,
fordM), *mælte (gl. n. melta), *smælte ;
(TEgteflab), gøre ugyldig, *løjse op?
(som et bånd næmlig); (©øm), *sprætte
op; (Stritketpi), rækkje op-atter (-te);
(gjøre mør el. raaden), røjte (-te); (tære,
cede fig ind, saasom Rust), tære (-de),
jfr. %ø; (rede ud), tove op; (optrcrvle),
tå (-dde), tæ(g)je (-dde), tæse (-te), tase
(o), jfr. Pille. Plukke; (afbryde, siutte,
f. Ex. Storthinget), slite (- sleit); (om
alltinget), av-lyse. *Slite laget. £)
sammensiltede Klynger, f. E. i Ulv,
tæ (-dde). Jfr. Optrcevle. Opl?ses cholde
pall at raadne), måltne(o); (om Fisk,
Kjpd), låpne(o), jfr. ulne(ar), såne(ar),
lægne(e), råtne(o), rutast; (om Fiflelever),
ravne(o): (ill. SlMne, M^rne, Smuldres,
FrMnes); —(Metal, Sukker, Salt), renne
op (— ran), smælte (— smalt »?«), bråne
(ar), tine(ar), sige (— sejg) sunder (Lm.),
morkne (Lm.) ; (om Kul), skjære seg (o :
smuldres); *rakne, rZekkiast op, trævles
op ; (abf^litteS, gaa fra hinanden), sletne
(i) sunder, Lm.; (0. til Ost, om Melk),
jfr. Ostes; (raabne), jfr. Raadne. Op
lgft, målten(o), råven(o), måren(o), *maren,
lapen, kalten(o), *rnorken. 111. Muggen,
Ankomme»; ©fjør, 3Jtør, FrMnet.
! Cpl(jfeltg f *løjsaride, smæltelig, *smæl
tande? (2: som tan smeltes), dranande?
Mk. og skiljande, opløjsande (? til I^se
op). Mk. og *drane, drZe(de), ti(6)ne.
Oplysning, lesing, f., *op-1., -smæltning,
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>