- Project Runeberg -  Unorsk og norsk, eller Fremmedords avløsning /
575

(1881) [MARC] Author: Knud Knudsen - Tema: Dictionaries
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - O - Orgier ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Orgier — Orm. 575
{loteÅ
Orgier (eg. Balkusfefter), svire- el. drikke
la^, fvlle-1., svir, IN., sviling, f. Ifl.
Bakkanalier.
Orient(en), eg. (solens) opgang; østen,
øster-land(ene), øster-leden; morgenlandet.
P
. Møller. Jfr. Dfcibent.
Orientaler, østerlænding (ikke : østlænding,
o : fra østlandet i Norge).
Orientalisme, østerlandsk mål-egenhet.
Orientalist, dyrker el. kænner av øster
landske mål.
CriCtttalff, østerlandsk (ikke østlandsk) ;
øst-romersk (keiserdømme).
Orientere, lede (H. D.), veilede (H. D.),
sol-rette (H. D.), *ret-lej’e, retvende,
vise til rette, sætte in i (historien, til
standene osv.). £). fig, kjænne seg atter
(el. igjen), sted-kænne sig (H. D.), finne
sig til rette, retvende sig (»jydsk« ; Molb.
har retvendt). Som ikke kan 0. ftg,
*æt’-vilf, -*galen, o : forcilbet med Hens.
til VerdensWrnerne, *ætteme. Jfr. *dag
vil’, råd-vil; jfr. gl. n. hafvilla, d: at
man ikke ved, hvor man er paa Havet.
»Han ve^t ikkje ver-ilen«, o: I)verken
Syd el. Nord. Jfr. Veirstreg. Orienteret.
ret-vendt (^lolb., H. D., Fr. H.), mots.
gal-vendt (jfr. 2)e§orienteret), hjemme,
hjemme-vant (Molb., Fr. H.), kænt,
sted-kænt (H. D.), sted-kyndig (H. D.),
vej-kænt (H. D.). Jfr. Lotaliseret. «Fol
ket er orient. på dette Område*, 0: ær
hjemme, ær kænt. Hurtig 0., snar-øjet
(H. D.), kæn-spak (H. D.). I*kjænne
spak; sv. kannspak. £). blive, finne sig
til rette. £). voere, være inne i. Jfr.
å jour.
Orientering, se Orientere.
Origannm, se Merian.
Original, ophavlig, ejendommelig, ny ;
skapende, selv-skapende (pers.), opfin
som, selv-funnen, -gjort (ikke eftergjort\
-skapt (N. M. Pet.), sjøl(v)-tænkt (O.
V.), -gjort (O. V.), sjølv-funnen (Lm.),
fra første hånd (førstehånds ?) ; med-fød ;
ægte ; særegen (H. D.), sær-mærkt (Lm.),
grun-egen (H. D., Aftenbl.); (i mindre
god Mening), jfr. rar, underlig, egen;
(Pers.), *raring, særling (jfr. ©cerling);
(Haandstrift, Skrift, Voerk), gmn-skrift,
-værk?; (trykt), grun-tryk (H. D.) ; (om
Sunftbærf, Brevstab, Understrift), selv
hånd (H. P
. S.); (mots. Oberfat), sjølv
skreven. Lm. Jfr. Oprindelig. Det 0.
Maleri, det første el. ophavlige m. ?
(mots. gentagelsen, «kopiene). £) 0^5
dragelse i Tankens Rige, tanke-fund.
H. D. O. tlbgotie, første utgave. 0.
Salme, ny salme. Criginal=®mbaQagc,
-Pakning, den ældste, tidligste pak(n)ing
(»hvori Varen er leveret fra første Hånd».
J. L.). 0.-Tara, første vægt-fradrag
(o: «Tara, som beregnes pa en Vare vei
dennes Levering fra første Hånd«).
Originaliter, ophavlig(en), fra først av.
Originalitet, selv-tænkning ; opfinsomhet
(L. K. D.), skapende ævne ; selv-egenhet
(H. C. Drst., Molb., H. D.), sær-ånd
(C. Ros., H. D.); rarhet, underlighet.
. Se Original.
Origine, kilde, *kjælde, e, ophav, n., æt.
Originel, se Original.
Origines Havnienses, Romanæ, det ældste
Kjøbenhavn, Rom.
Orfan, stor-storm (O. V.), ov-ve’r (-veder),
n., *stor-ver, himmel-storm (H. P. S.),
rasende st., *har(d)ver; jfr. forve’r, n.,
o : en meget stcerk Storm", Jfr. Orkan
agtig.
Dtfanagttg, rasende, rykende? rjukande.
«Ejn r. storm«, o: orkan? Mk. sv.
orlcaniill.
Drfattøbefæggelfe,storm-slag. H. Ibs., H.D.
Orkester, spilie-plas, -ruin; spillere, tone-s.,
spille-mæn(nene), spelmans-lag el. -flok?
Drteftøtnan danse-syk el. -gal. Dærtil
0.-mani, danse-syke. Meyer.
Drfeftrtf, danse-kunst.
Drftté, dødninge-riket, skygge-r.; under
verden.
Orløg, ufred, hærfærd, leding, hærstrid.
I * brukes til orlogs» og «0.-skip«, o:
i ufred til sjøs; sjø-hærskip. Gl. n.
orlo^, o : lågna’, Skjcrbne; sv. orlog,
orlig, o : «krig» (sv.) ; n. 3. Oorlog.
Nu iscrr om Spkrig og Krigstjeneste til
Spes". Molb.
£>rløfl§ftaabe, hær-flåte, sjøværn, flåte(n).
Orlogsfcerd, hær-færd, sjø-hærf. ?, h. til
sjøs.
Orlogshelt, sjø-kæmpe.
Crlogéntagt, sjø-værn, (riks-)flåte, sjø-magt.
2rlogsmanl>, hærman til sjøs, sjø-hærman ;
hærskip (»man of war«).
Orlogssklb, *orlogs-skip, hær-skip, n. Lm.
Orlogsstit, hær-skik, -bruk.
Orløgéftaitb, sjø-hærstand ? h. til sjøs eL
va(t)ns.
OrløgStjenefte, sjøhær-tjeneste?
Orlogstog, sjø-hærfærd.
Orlov (n. s. Oorlof, t. llrlaub), lov, n.,
løjve, n. (gl. n. leyfi); hjem-lov, far-lov.
Orm (i dansk Mening), mak’, m. (mark,
m.). Også åme, f., kvejs, f. (£raaborm),
igle, m., joe, m., være(e), m. Gl. n.
ma6k ; sv. mask. Orm — mak’ finnes
i * i dåg’-orm(o), *kvi’t-0., skål(o)-o,
(skån-o.). Jfr. ellers Maddik; Insektlarve,
Jfr. og Slange. I de ældste bibler bru
kes Orm for Slange, som ænnu i sv.
Likeså har vi hug-orm, stål-orm, lind-orm,
midgards-orm. «Ormen var klogere enc!
$z,zdiyi,%isstad Wolkzbik

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Tue Dec 12 12:05:34 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/unorsk/0617.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free