- Project Runeberg -  Unorsk og norsk, eller Fremmedords avløsning /
696

(1881) [MARC] Author: Knud Knudsen - Tema: Dictionaries
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - S - Sektvæsen ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

696 Sektvæsen — Selskab.
©eft&æfett, sær-tru (1.M.), sær-stræv?
©efulor, =lortff, hundre(d)-årig, hvert
hundred-år; verdslig. S.-Feft, hundred
års-fæst. Jfr. lubilcrum. S.-Geistlige,
ordensfri præster (præstemæn, ikke bundne
ved nogen ordens-»regel«, ikke medlem
mer av nogen munke-orden).
Seknlarifation, -fering, verdslig-gørelse,
in-drag(n)ing, indragelse, overgang til
verdsligt bruk el. styrelse (av kirkegods,
av en stat m. m.).
Sekularisere, vel63ii^-^»re (H. P
. S.), in
dra(ge) (under riks-magten).
©efttloritet. verdslighet, verdslig stand.
Setulnm, Soelul, Sekel, hundre(d)-år (ikke
år-h.; jfr. Aarhundrede) ; mænneske-alder ;
leve»al6er; ti6s>an6en, moden; timelig
heten; verden ; ver^zli^neten. Meyer.
Sekund, aje-blik, blink, m., *augne-b.
(-blik, n.); ånderen? (mk. rækken før
ster, ander, tredder, fjærder); (den) andre
tone (fra grun-tonen op-ad, ånderen?);
(den) andre røst («anden Stemme»), ån
deren ? ; andre stilling el. støte-måte (i
fZ3^telcunsten).
Sekunda, (den) andre klasse (i skole);
(den) andre »veksel«, (den) andre ut
gave av en v. (mots. prima-, tertia-v.);
næst-beste slag.
Sekundant, »kamp«-vitne, -hjælper, -dom
mer? -ven (H. P. S.).
Sekundere, hjælpe; synge med; spille med,
s. ånderen (o : andre røsten, andre *felen !
o. desl.). Jfr. Sekund. S. en Spil- j
lende, fylgje (-de).
Sekundo: pro sek., for det andre.
Setundcrr, andre hånds. H. P
. S. : anden
håndig (o : andre-). Men i likhet med
firehændig, egenhænd. var vel andre
hændig bedre.
Sekundcertiden, andre-tiden? Jfr. primær.
Seturere, tryggje (-de).
Seturitets-Pratest, »sikkerhets«-lysing ?
(av en veksel), trygde-lysing ? Jfr. Sik
kerhed og Protest.
Sekvens, følgende. SekYentia, følgende
(ting, stykke tekst).
Sekvefter, nedlæggelse i «forvaring», som
pant, til varetækt, under hæftelse ; det
nedlagte, til varetækt mottagne, hæftede
gods; retli^ KZeftelze el. varetakt (over
gods, intil rets-strids avgørelse). Jfr.
Nestag(lEggelse), 2)e£ofition, Depositum.
Sekvestration, hæftelse, retligt forbud (jfr.
Nestaglcrggelse, Embargo); tilsyn med,
midlertidig *styring av forbudet (?, 3:
hæftet, «beslaglagt», *arresteret«, fæng
slet) gods.
Sekvestrator, Sekvefter, mellem-man ; inne
haver, ihændehaver (av hæftet gods,
gemmegods, av vaietsekts-ejendom, «beslag-
lagt» ejendom) ; panthaver? styrer av for
budet? (fengslet) gods.
Setvestrere, hæfte, lægge hæftelse («beslag»,
«arrest*) på, lægge under forbud (jfr. Be
stllglcegge), lægge under varetækt, ta i
*væd’, n., ta i pant?; styre, gere løn
nende; sætte under tredjemans (midler
tidige) styring (bo, gods, gemme- el.
pante-godset) ; indrage; lijem-fZelle (H.
P
. S.), lade hemfalle (H. D.). VZertli
njemfZellelse (-felling), Jfr. Administration.
Sellldon, 1. sjø-grøn, 2. forelsket «hyrde*
(*hørding, *hjur(djing, "gjetar, *gætl,
gætle-gut).
Selam, se Salem.
Sele, sele(e’), m. (sile, i’, sæla, sala, såla).
Gl. n. seii. Bv. sele. T. ©tele. Mk.
sele-bal», m., o: Pude under Høvret el.
Mankestolen, -pinne, m. — kjævle, n.,
= ore-pinne, m. ; sele-pute, f. Mk. og
bro’k-, kjælke-, vas’-sele. S. lægge paa,
sele, ar. Et annet sele(ee), ar, ær —
gaa meget sent, nøle, dvcele.
Selekt, ut-val(g)t, ut-søkt, utblæd’, uttagen.
©elefta,o ut-val(g)te stykker, utval(g).
Selene, månen ; mane-gudinnen.
Seleniasis, mane-svke.
Selenit, måne-boer ; måne-sten ; også marie
glas; middel «-salt (d: mellem-salt).
Selenocentrifl, måne-mittes(-) el. -mittens(-),
0: vedkommende månens mitte, set el.
regnet fra den. Jfr. Heliocentrifl.
Selenognofi, måne-iagttagelse.
Selenograf, måne-skildrer el. -^beskriver*.
Selenologi, måne-lære, -kunskap.
Selje, ©.-troe (Salix caprea), sælje, f.
(Silje, sølju), s.-pi’l. Sørens. Gl n.
selja. Sy. sålg (sklie). Jfr. Vidie, V.-RM.
Mk. sælje-fløjte, f., -kjør’, f. (vierkjør’),
-renning, m., o: Seljespire, -run’, m., o:
S.-bust, -stuv, m. el. -kal’, m., o : Stamme
af et stort Seljetrcr.
Selle lKammerat), sælle, m. (ifær lystig);
gjc-likar, m. pl. Sy. salle.
Selflllb (Gjcrstebud), sælskap(e), n. ( nyere
ri>")/ gjæste-bod(o’), n., samkvtr-ie, n.,
gilde, n., lag, n., gjæste-1., bedt lag;
(lystigt), værskap, m. (n.); (felstabelig
Sammenkomst); *3trak(o), n. (J. Moe);
(Mge), fylgje, n., drZette, n., o: Slcrng,
høskje(y), n.. lag, re)’, f. (*brud-, jole-,
åske-r.); (Flot), lyd, m. (lyr; gl. n.
lyor; jfr. Familie): (ftrebg), kule, f. (»På
hejle kular, 0: for hele Selstabet el.
Huset); (Samfund, Bordselstab), sam
nøjte, n. Stort S., stor-lag, n. S.
til et bestemt Formaal (forening), sam
lag, n. (også Molb.); istet, ondt S.),
fante-lag, n., -fylgje, n.; (iscer Ude an
set S.), høkle, n. = herke, n. Jfr. Pllk,
(©. el. Parti, som det er farligt at

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Tue Dec 12 12:05:34 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/unorsk/0738.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free