- Project Runeberg -  Unorsk og norsk, eller Fremmedords avløsning /
745

(1881) [MARC] Author: Knud Knudsen - Tema: Dictionaries
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - S - Smaalighed ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Smaalighed — Smerte. 745
dar-inan. Gnier c>F Karrig. S.
(Adv.), LinZieze. Altfor f. vcere, sprute,
ar. slr. Vanstelighed. S. npiagtig
vcere. *lcrite.
Smaalighed (Karrighed, Knaphed), nauv
lejk, in., naudanejt, f., nan(d)a(r)dc>ra.
Smaamasket (Garn),
Smaapenge, *smapen^(ar).
Smaaplut, wk3, n. Ilr. Lapperi; Plukke.
Smaarudet,
Smaasild («omtrent af Størrelse som Bris
ling"), musse, f. Mindre Sild neter
rna(d), ii. Fiskeyngel.
Smaastov, (tcet, hvor man
vanskelig kan trcenge sig igjennem"),
u-rsde(v), n.
Smaaflyet med klare Mellemrum, illar
-slcimlut.
Smaasten, sina-3tejn, 3.-nal’, IN.; Icop’, IN.
Mi. Sten, smaa, rundagtig). Banke af
S., uia’l(o), f. (mal). (!1. n. mol (malar).
3v. * mal.
©moaftttct, *småstilt (bok).
Smaastribet, små-rænda’(e).
Smaastykter (Stumper), smulder, n., må’l
(o), f. «Slå i smulder». «Slå i mål og
mask*, o: Splintre, Knuse. Jfr. mål
ved(o-i), o: Huggespaaner.
Smaasysler, tusl, n., av*tusle (tutle), gaa
sagte. Jfr. Pusle.
Smaating (Tpi, fom man gjemmer el.
føter med sig), ha’n, n.
©maotorff, tørret, titling, m.
Smaatrave, dulte, ar (dilte, dulle, dille,
tilte ; dalte ; dalie, daldre), bultre, Dy.
dult (dul’, dilt), hulter, n. Se Trave og
Trav.
Smaatcerende, *små-nøjten, *8.-eten, «mat
liten, *fagr-eten, snæv (snev); *tejren,
*tZ3rinen(e), tZellN’N’t, te^r-eten (jfr. Spar
som); let-fød, let-fostra(d), 0: forn ikke.
krcever meget $ober, altsaa vel bare om
Dyr". S. Perf., *liten matman, *1. etar ;
te^r, m. (av *te^re, o: «de sparsomt,
vrage Mllden. Jfr. st. * tedre, bære
bly; tairesig, bære affekteret). ©.bære,
*mingle.
©maatærttet, se Smaarudet.
©tnaapiet, *gris-øjgd, som får gris-augo
(om den søvnige, i spøk).
Smed, sme(d), m. (i’).
Smede, sini(de) (ii, -de), Smedet, 3inid’.
©tnebet Arbeide, 3mi(d)e, n. Materiale
til at f., sini’e-fanA n. Redstaber til
ot f., smi’e-fang, smie-rejde, m.
Smedearbeide, smi’ ing, f.
©tnebte, smie, f. (smidje, smiggje). Mk.
sinie-dNlss, -gruve (o: -Esse), -hamar,
-kål(o), -sinder, u. (o : Smedegrus; tzam
mersijcrlj, -stabbe, -ste(d), n. (o : Ambolt),
-tång(o), f.
Smelte (saa til at s.), bræ(de) (-de), smælte
(-e),*renne, *r. op (Metal, Sukker, Salt);
tide (-de; jfr. £)ptø); (blive smettet),
*bråne (B. B.), smælte, e(— smælte el.
smalt), smoltne, ar (sv. * smalta, smalt) ;
(bli fri for Is), *ti(d)ne. (Bragt til at
s.), smælta(d).
Smeltedigel, digle, f. (dejgle).
Smeltet lflydende), *bræd’, *bråen, *smol
ten; (obt^et), tid’, ti(d)en. S. Fedt,
smolt, n. Sy. smult.
Smeltning, bræ(d)ing, f., bråd, n. (jfr.
brå-talg, -smør), bråning, smælting, f.,
*renning.
Smerte, en, (t. Schmerz), vZerlc, m., sår
le^k, ni. (I^m.), vondske, f., hete(i’), m.,
svide(i’), m.. sviding, f., spræng, m.
(*hovud-s.) ; (lang), pinsle, f., pine, f.
( lidet brugel."), liding, f. ( lidet brugel."),
si-værk, m. (si — 1. altid, 2. allesteds).
Mk. vånde (dansk) og sv. vånda, o :
svar plaga. Jfr. Pine. (*Vande, m. ær
bare = Vanfielighed"). S. i Benene,
de)n-VXl!i, m.; (i Brystet), *bringe-værk ;
i tzaandledet, af Vridning el. Forstrcek
kelse), gjøjr, m. (^^re, f.), gjø, f., rene,
f.; (i hjertet), *hjarte-værk ; (indvortes i
Legemet), grav, n., gravelse, n.; (i Ind
voldene), liv-ilske, f. ; (i Ledene), led(i’)
-vZerlc (jfr. Gigt); (i Lysterne), *vondt i
røjrom; (i Neglerpdderne af Frost), nagle
bet(i’), n., n.-sprætte, f., -frost, n.; (i
Ryg el. Side), hald, hald, n.; (i Sin
bet), *hug-værk, h.-sot’, f., h. -sykje, f.
(jfr. Bekymring, Mngstelse, Grcemmelse,
Fortvivlelse). Mk. *nliz-il, -sjuk, il’-huga,
o: bekymret, tungsindig. S. i Tcenderne,
*tan’-værk, in.; (i Underlivet), *liv-værk.
Smerter efter Anstrcengelfe, sle’t, n. (i),
styng, m., ne’t(i), n. (av nite — nejt],
2: stikte, smerte); (efter BarnefMel),
værkjer, in. pl. ; (af Bylder), *bolde-værk ;
(©tenfmerter), stejn-sot, f.; (S. paa Grund
af Spgang), *sjø-værk. ’Kjenne sjø
værkene = »ha’ sjøvondt«. S., som
ligner Kniben i Legemet, Knep(i’), n.
© fsm ligner Rivning i Segemet,
rev(i’), n. (sv. ref), rZensl, n.: »rev og
rænsl«; «r. i magen«. S. forn »f Ud
fpcenbelfe, spræng, m. Mk. hovud-spr.
© fom gaar over fra Lem til andet,
siges at *dølpe, y, *flugte, *snejse. S,,
som ligner ©bibntng, svede(i’), IN. S.,
stikkende, se Sting. © stpdvife. *flage
værk, mots. *si-værk. Flåg(o)-værk
dærimot ær styvende Gigt". Anfllld af
S., værk-flage, f., -ri(d), f. Jfr. Slnfalb.
Lettere Anfald of S., svejme-ri’, f.
Som føter S., *sår; (som har S. el.
Svie i Fpdderne), *sår-føt’, s.-bejna’
(-bejnt). For S. frt, værk-laus; (af S.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Tue Dec 12 12:05:34 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/unorsk/0787.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free