- Project Runeberg -  Unorsk og norsk, eller Fremmedords avløsning /
757

(1881) [MARC] Author: Knud Knudsen - Tema: Dictionaries
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - S - Soning ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Soning — Sortspætte. 757
*bøte (for) ; forlike. I* ær sone =
neddysse, — som da iblant ær = forlike.
Sonet (efter ital.), Sonnet (fr.), Klan3-6i^t,
-vers, -kvæde? klinge-rim. Lm. H. P
.
S.: rim-klang.
«Sotttng, bo’t, fyllest-gørelse, forlik. Soning
i * ær «ftebbtygfelfe.
Sonometer, klang-måler.
Sonor, klang-ful’, -rik, klingende, klar,
malm-ful , fulltonende ; klang-rik.
Sop, sop’, m.
©øpfett, dram, m., su’p, m. Jfr. Slurk.
Sopor, dyp søvn.
Sopran(e), over-røsten, -«stemmen» ; *grant
• mål (dv. gran’-mal?).
©øruet, ©tfjerøet, kolende drik, svale-dr.
©ørbtb, skiden, *skjeten(i’), *lortot; (lir.m
pen), smålig, *ring, *klen, *låk; *små
voren, knepen; ( karrig"), *tiglesam,
knap, snau, mat-sår.
©øtbilte, =btttø, ©øtttbttte, »dæmper«
(på toneredskap). Dæmpe (t. bSmpfen)
heter i * 6^ve, sløkkje, stagge. Altså
vel 6^var, staggar. Æn *stoppar, *spæn
nar? som ellers brukes om stopperen mot
et hjul.
Sorg, *sorg, f., sut, f., harm, m., træg(j)e,
m. (jfr. Anger), hjarte-værk, m. ; : (dyb,
bitter), hjarte-sår, -sorg; (Omsorg), sorg,
sut; (©j^rgebragt), *sorg(?), sørgje(y)
klæde(r). Han gik med en stor S.,
»han gjek med ejn stejn på hjartat*.
S. paatyte, *krænkje (-te). Af S. for
tirret, sorg-sleten(i’). I.M. Sorger og
Glceder de vandre tilhobe, jfr. »det
kjæm stille etter ville», el. «det kjæm
stur etter kjæte, grå’t etter ovlæte* (av
læte, avlat), el. »det kjæm kur etter
kipne og stur etter skripne», el. »d’er
stundom skrællelåt’ og stundom skry’l og
gråt«.
Sorgfri’, *sorglaus, *sutlaus, harm-laus, om
syte-1., umur-1. (omor-1.).
Sorgfull», *sorg-ful’, *sorgal, sorg-given(i’),
*u-sæl ; træge-ful’(e).
©ørggtUen, sorg-given(i’), *sorgal, *sorge
ful’. I dansk-norsk håves videre : sorg
blandet, s.-næm (som tar sig alting nær),
s.-tung, s.-vant.
Sorites (soros, Dynge), 1. dynge-slutning :
2. kæde-s.
Sors, lod, del, skæpne, lagna(d), stilling,
tilstand.
Sort, *slag: bu-s., fiske-s. Nedste S.,
utsøkt, *go(d)-: go(d)-korn, god-øl, *av
god-slaget. En mindre S., f. E. a
Frugt, smæd’, f. (av små). En af den
rette S.< ejn av rette berget. Jfr. Art
Sort, *svart (Fr. Bg.). S. %ltt el. ©trioe
sværte, f. S. blive, svortne (svartne)
Se f. ud, sværte (-e, svarte, svarte
svorte, oo). KUN UfcerfOttl." Jfr. *kvite,
blåe, rau(d)e, 0: se hvid osv. ud. ©.
gjørC, sværte(ar) Mk. svarte-boki ; svart
brynt, o : meb sorte Pienbryn ; s.-brænd;
8.-ilNklic»t; Z.-^arot, o: fortftribet, -aaret;
s.-havre, o: FlyvehaVre ; svarte-huva, o:
den forte §ue (Sue) for gifte Koner;
svart-hæg’ = trol’-hæg (Khamnus Fran
gula); s.-hærd, o: sorthaaret; svarte
kunst, 2: Trylle-, Manekunst; s.-maur;
svart-måla’, 2: sortmalet; s.-myld(t), 2:
fortmulbet; s.-older, s.-ore (mots. *grå
ore el. kvit-or^); z.-rinzat, 2: fottt har
forte Tvcerstriber el. Bcelter"; s.-rosa’,
o: fortblommet; s.-ruta’; s.-rænda, o:
stribet med sort"; svarte-skog, 2-. ©!oo
uden Lpv, Vinterftov; s.-skulen, 2: en
Skole for Tryllekunsten; s.-sni(gj)el, 2:
fort Snegl; s.-stffle, 2: Blikstille; s.
sykje (= mistrygn, f., åbryskap), 2:
Skir.syge; s.-torv = stejn-torv, j: Torv
af dhbere Torvlag ; svarte-trast, 2 : Sol
sort (Fugl); svart-voren, o: fortagtig*,
s.-øjgd.
Sort-, f. E. fort=aarct, tfcttttt, «Ijaoret,
=ftrt6ct, se Sort.
©ørtagrig, *svart-voren, svartleg, *så’m,
*såmleg; (om Jord), svart-myld(t); (Ottt
Ansigtet), svart-lejt, *sva’l, s.-dæmd, s.
lejt.
Scitttltb, svorte(oo), f.
Sortere, ordne, skilje (-lde), lægge hvert
(slag) for sig; (vrage), «skjote (— skaut),
2: siyde ud en Del; skræde (-de); (dele
efter Klasser), *bæse (Lm., av *bås).
Jfr. høre (*højre) til, h. under, 2 : ved
komme. Sorteret, *skilt, *skåten(o).
Bel f., vel forsynet; jfr. Assorteret.
Itle f. *sam-fængd, *s.-fængen (lin).
Sortering, skiljing, f., skilning, f., skilnad,
m., skå’t(o), n., skjoting, f.
©ørtljCiJ, svartlejk? (©mub§), sværte, n.
(Sværte, f. ær — ©Doerte).
Sorti, utgang (fra »scenen«); ut-førsel;
ut-fal (fra festning); utfals-port.
Sortiment, forråd, vare-oplag. Jfr. Assorti
ment. ©ørtimeittå = Handel, mellem
(mans-)handel (med bøker ; mots. forlags
handel, d. e. med ens egne forlags
skrifter); oplags-handel (H. P. S.). Ordet
brukes bare i bokhandelen.
©ørtlabe» *så’m, svart-lejt (Fr. Bg.);
*sva»l, s.-dæmd, s.-lejt. Maaste egeiitl.
sodet el. rpget". Jfr. svæle, f., 9tøg,.
Kvalme. N. t. swelen, 2 ; brcenbe, ryge.
Jfr. Dunkel, Sortagtig.
©ørttte, *svortne, oo (svartne).
©ørtf«t«b(f)let, sortlaten, *svartdæmd.
©ørtfpeette, svart-spætte (Picus Martius,
den sorte Srcepiffer), tre-knar’, m. (tre-

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Tue Dec 12 12:05:34 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/unorsk/0799.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free