Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - S - Stenart ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Stenart — Stensuger.
780
stejn-mjøl, n. Med S. belcrgge, stejne
(ar), stejn-sætje. Med S. attgHlie, S.
kaste, *stejne. I S. hugge (ifcer Seen),
stejn-hågge(o).
Stenart, 3te)n-5123, n., grjot, n., g.-slag.
©tcn&anfe, af ©maaften, Grande, m.,
koppe-mål(o), f. ; (iscer i Strandbred),
må’l(o), f. S. i Jorden, stejn-hom(m)ol,
m. (u). S., langstrakt, ur(d)-drag, n. :
(ffraatliggenbe), ur(d), f. ; (messet stor
hullet, aaben), lolt-ur’, glåp(o)-ur\ Fuld
af Stenbanker, *ui-(6)ot (urette, orat’).
Stenbider s^nelT-^icas /<«/)««), stejn-bit, m.
(Jfr. Stensuger og Hundesteile).
Stenblok, stejn, m., stor-stejn? (til *stor
stejnot).
Stenbro, stejn-bru, f. S. med Hvoelving,
*kvælvings-b.
Stenbrud, stejn-bråt(o), n.; (Skive-, Flise-),
*hælle-b. Mk. «Qlelle-der^ (at bryde
Stensiiver af).
Stenbrygge («Rad af Stene paa hver Side
af et Landingssted, stø, f., nedlagt for
at befceste Lunnerne og til trcede paa
ved ilandstigningen"), vår(o), m. Dv,
vår-stejn, o: stejn i ejn vår.
Stenbryter, stejn-brjotar.
Stenbroek (Saxifraga Cotyledon), berg
blom(e), m., -bruse, -fru, berga-brejde,
fjæV-dusk, -fru, -ros, lilje, f., si-fylle
(-fille), f., vene-gut, vian-vang.
StenbUNke, stejn-røjs, f. (B. B.), røjs, f.,
rulle, f.
Stenboenk, mur pal’, m.
Stenbcer (Rubus saxatilis, Stenklynger,
TaagebEr), stejn-bær, n., tåge-b., *tæger,
*tægjebær (te^e-d,, tal^e-d.). 3v. tag-dar.
Stendynge, se Stenhob.
Stendysfe, røjs, f., stejn-r. Jfr. Sten
bunke.
Stend *stejn-dau(d).
Stendpv (stokdM, *stejn-dauv.
©tene (kaste ©tene), *stejne.
Steneg (Qvercus sessiliflora, efter Molb.),
vinter-ek. Sør.
Stenfad, krus-fat, n. Mk. og krus-skål, f.,
-HZel2i6, n., o: Sten-.
Stenflife, *K^Ue (Fr. LZ.), Bten.li. (B. B.).
Jfr. S)ijiug. S. til Udfyldning og St?tte
under en storre Sten, si<Zl(6)e. f. (o).
Sv. * skola.
Stenfri, 3tejn.iau3 («ryddet for ©ten").
Stengjed (Antilope), stejn-gjejt, f.
Stengzcerde, stejn-gar(d), m., -hav, n.
Stengrund, -banke, u’r(d), f., mål(o)
-grun’, m., stejn-grun’, m. S. ved Foden
af en Klippe, 5k21-!U2IK, f. (o).
SteNgUlV, 3teM-Loiv, n., nselie-^-i også
stejn-tele(i), n.
Stenhaard, *stejn-har(d), *stejnande har’.
Stenhob, stor, kampestejn-ruve, f. S.
(sammenkastet, -rullet), røjs, f., rulle, f.,
(ruve, f.), ru’s, f.; (nedftyrtet), ur(d), f.
Fuld af Stenhobe, *r»jsot.
©tet», styrke, kraft-fylle.
Stenig, *stejn-fængd ; *s.-lændt (om Land
strcekning), stejnot; (fuld af Sten), *5.»
Ic^len6, Meget ft., *uret (oråt’), ur(d)ot.
S. tøtnnb, stejn-grun’, m. S. Jord,
s.-mark, u’r-m. S. Bakke i Elv el.
Band, se Strandbakke.
Stenkar (Ler-), stejn-kjær el. -kjærald(e), n.
Mk. stejnty, n.
Stenkop, -staal, grjot-skål, f. (gret-s.).
Stenkreds omkring Ildsted, brand-stejn.
Stenkul, stejn-kål(o), n.
Stenlagt, *stejnlagd, *s.-sæt».
Stenlllv (Lecanora Tartarea), korke, m.
(dærtil korke-le’t[i’], m., o : korkeraud
let, bt^rpb L.). .I tyndere Masse":
stejn-skove, s.-ble’k(i’), n., kvite-ble’k(i’),
n. (Lecanora ventosa), blå - skjærpe,
-måse(o).
Stenmangel, *stejnlejse, f.
©tenmaterie, *grjot (grøt): »O’er godt
g. i denne kværni«.
Stenograf, snar-skriver ra(d)-s. ? (eg. tæt
el. tI2N3-8., o: med Forkortelser).
Stenografi, snarskriv(n)ing el. -skrift («hur
tig» ær tysk). Stenografisk, snarskri
vende. Steno- mærker trang, 3nsevel-,
altså at meget blir — ved avkorting —
skrevet på snævert ruin. Til dette »snar«
og »ra(d)«- jfr. hos Molb. fnarfobet,
snarmcelet, snarraadig, snarseilende, snar
talende ©nargjerning, Snartalenhed, —
og hos I. Aasen *ra<lf»r (som farer
radt), radfet’, radgjengd, radhændt, rad
lege (hurtigt), rad-løjpen ( rast til at
lpbe"), rad-mælt ( som taler hurtigt").
Stenovn, stejn-omn, m. Mots. malm-o.;
(Klcebeift.), grjot-omn.
Stenpikker (Fugl, Saxicola OenantJie), stejn
dålp(o), m. (-dylp, -dæp’, -dib’, -dup’,
-jub’, -stært, -sjart, -skjerp, -skit,
-skvæt’). Sv. stensqvatta. Isl. steinde
pill.
Stenrig, *hund-rik (jfr. *hund-gamal^
-kjænd, -klok, -stærk); *skad-rik (jfr.
sl<2<l’zaiN2l, -god, -klok, >stNrli). Jfr,
Overordentlig.
©tenffitte, hælle, f. (Fr. Bg.). Med S.
belcegge. hælle-lægje. Dy. hælle-lagd.
Mk. og hælle-slag, -stejn, -tak, væ’g(e)
(o: Fortog). Jfr. Skifer.
Stenstred, stejn-skrede(i’), f., -skrej’, k.»,
råte(o), f., fån’, f., rås(o), f., ra’p, n.
Stensiufie (at stytte store ©tene med), stejn
mær, f.
Stensmerter, stejn-sot, f. Også i dansk i
Stensot.
Stenfuger (Petromyzon), stejn-bit, m.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>