- Project Runeberg -  Unorsk og norsk, eller Fremmedords avløsning /
810

(1881) [MARC] Author: Knud Knudsen - Tema: Dictionaries
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - S - Svadela ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Svadela — Svang.
810
mindre norsk. Jfr, i * kring-mælt, -målog,
-svallande, kring-kjæfta’, *ord-vis’, *let
mælt.
Svadela, se Svada.
©DttbfC, *rnavle, struple(ar ; dv. strupl, n.),
rjoe(ar), *rjone, *skroe, *skrone (skrope);
llagle, om gugle), *skrate, *skrikke,
*skrækje, *skvatre.
Svadser, mar-niZeie, m. Jfr. Snakker,
Vaaser; Ordghder.
Svag (af Krafter, firøfeelig ; sygelig), *kle’n,
*klenvoren, klensleg, klenfingen; *llk,
"°rin^, »r. med helsa»; *harkal (-kot),
harkeleg; *skral, skrælen, *skarken,
*skarren, *skarven ; *arm, *lasen ; spiren,
*kvæden, *nuskeleg, *ruskeleg; pejlot
(pejl2l, -len, pejle-fængen, — av *pejl,
m., Brist, Sprcrkke), Ill»ll’. *u.6^6iss,
2umle^ (ømli’; gl. n. 2uinle^r); *ve^k,
vejkleg, -*voren, *vå’k (sv. * våk, våker,
d. * vaag), væk1, kraft-laus, magt-laus,
måt’-laus, *krank, krakeleg, krakot (av
Ttrake, m., o: Stakkar m. H. t. Krcrfter)
*let (kost, kar); tuslen (tutlen); vesal
(»når ejn vesal far vald, vejt han inkje
atterhald»), *væsen (vejsen ; sv. * ves,
vesen); (løft fammenfat), *lasen, las(a)leg;
(«stikket til haardt Arbeide), »i2Ben (las
sen); (som formaar libet), u-ævlog(e};
(som ikte holder lcrnge ud), u-trottog(oo);
(speed), umagsleg, umansleg; (som har
faaet en Feil el. Skade), *vejl; (vandig,
om Drikke), *tun\ S. el. blod af
Karakter, jfr. dottet, god-fjottet, fjotte
god; (Pers.), dot’, m., god-fjot, -sau,
tul’, m., -tulle, f., -fjolle, f. S. af Hu
kommelse, *gløjmen, *u-minnog. S. i
Haanll, *vejk-hændt, hand-vejk (mots.
hand-stærk). ©. i Hoved, af Helse,
*hovud-vejk, *hælse-v. S. paa H?r°
-felen, dum-højrd. S. af Dmhed i
femmerne, u-mjæl’(e). S. blive, *skarke,
*kl«k’ne. S. og usfel vcere, jfr. «gange
-som ejn skugge* ; »han væ’g(e) inkje
mange mærker». S., sygelig, Perfon,
vejling, m., skræling, m., nusk, m. ; (af
Kroefter), vesling, IN. S. Side {ømt
Sted), jfr. ine^n-Bt2elle(e), n. Den fvage
Side, *såre-sida (Lm.). S. Stemme,
*lågt mål. Mk. låg-mælt. S. Syn,
6ei».Bvn(i’), f. Svagere gjore, v^kje
(-te); (svagere blive), veikne, ar.
Svagdritte, tynning, m., tun’-dryk», m.
(tun’6likk2n, tvn6lill). Jfr. Tynd.
Svågelig, vejkleg, rejgal, bejgot, helse
vejk. Jfr. Sygelig, Strpbelig, Skranten.
Svaghed, kraftlejse, f., magtløjse, f., dug
lejse, f., kle’nskap, mM kle’nhejt, f., klen
leik, in., vejke, f., vejklejk, hark, n.,
vesaldom, m., -skap, in., vesåld(o), f.;
u-mægd(e), f., u-mægje(e), n. (jfr. Af-
magt, Sonmagt); (jfr. ©bælfelfe), bejg,
m., vanmagt, f., armod, f.; (Sygdom),
tilfælle, n., onde (i halsen, magen osv.);
(Legemsfeil), p^l, m. (S>, aandelig,
jfr. Lidenstab), sykje, f.; (indvortes, med
Aftrceftelse og Mathed i Lemmerne), ro’s,
f. (jfr. mo[d]-sot’, f.; formodentlig til
*ino6, d: mat"); (langvarig), van-helse,
f. (gl. n. vanheilsa). Dærtil vanhelsog;
jfr. ©Iranten. S., tiltagende, vejkning,
f. Af S. (el. aSanfør&eb) jcevnlig sid
bettbe, krak’-sæt’(e).
Svllgfynet, dem(i), dem-synt, dem-»jgd;
(som let ser feil), *rang-synt; (som ser
utydelig i en vis Afstand), *«vei.(v)-s?nt
(ivi’-synt). ©. blive, 6emin2Bt(i’) på
syni (dømmes på 8.).
Svaie, ride (— rejd), rugge(ar), vagge(ar),
reje, rege(i’), ar, *rejle(ar), *ranke (»ranke«),
svage, Svaiende Bevoegelfe (Svaien),
rejl, m., svag, n., rank, n., vagging, f.,
rugging, f. Jfr. Slingre, Rave, Vakle,
Gynge.
Svaierum, svev(i)-rom, n.
Sval, *sva’l, *kjelen; *kald-kjelen, kald
leg. Jfr. Kjølig.
Sval (Gang, Forstue), 3va’l, f. (sval, o),
gang (gang), m., *ut-døT, y (eg. den
ytre 6«r), 6»r(v), f. (o: eg. Dpr).
Svale, at, svale(ar), *kjøle (-te). Svales,
svalne(ar), svalast.
Svale, en, svale, f. S. med kortere
Stjert, stubbe-svåle(o), f.
Svalerede, 3V2ie-rej6, n.
Svalgang ved Bygning, lån, f., lang, m.
(jfr. I2N^-5V21, f.), re6al(i), pl. f. (rea,
readn ; gl. n. rid, n., Trappegang).
Svaling, -NlNg, kjøl, m., kjøling, f.
Svalne, svalne, kolne(oo).
Svamv (Paddehat), sop’, m. (3v. Bupp og
sopp, isl. sveppr); (S^svamp), svamp,
m.; (haard, paa Troer; som kan beredes
til Fyrsvamft), knyske, f.; *kvite-knjosk,
kjuke, f., *lcniv-3<)p’ . Mk. *sop’-rlten,
o : raadden som Svamp. Jfr. Fyrsvamp,
Fluesv., Troesv.. Paddehat.
Svampet, -pagtig, «nullet, *laus, håsen(o),
råven(o), føjren, pusen (posen ; sy. og
d. * pusen), fo’B, utset, 3oppot? soppen
(O. V.), o: «svampet». Jfr. PorM.
Svands (t. Schwanz), *hale, m., *rove, f.,
rumpe. Jfr. Hale.
Svane, *svane, f., svå’n(o); fl. svaner.
Svang (om Korn, kjarnelM), *sløg (sløgt
korn, jfr. *Blvt k.), Bl^-in2t2(6), blaut
m., lite’ m. Sv. * slo; d. * sløj. S.
blive (standses i Modningen), sløjme
(-de), sløjse. Sv. * 3l^ni, slsMs2<i,
o: svangt Korn. S. (hungrig), *3V2n^i
»toin? Mk. ho’l, in-lio’1; Qc»len(c>’),
o: hu’l.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Tue Dec 12 12:05:34 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/unorsk/0852.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free