- Project Runeberg -  Unorsk og norsk, eller Fremmedords avløsning /
854

(1881) [MARC] Author: Knud Knudsen - Tema: Dictionaries
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - T - Tolddirektør ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

854 —
Tolddirektyr (-kontroller), -direktorat
tol-styrer, -styring?
Tolde, *toiie.
Tolder, tollar, m., *tolman.
Toldforskjel (Differenstold), *tol-mon el. t
skjels-mon? (ski-). Jfr. Forstjel.
Toldfri, *tol-fri.
Toldinspeltflr, tol-^vel3te? øverste, Be
falingsmand, Molb.).
Toldintrader, tol’, m., tol-intækt.
Toldtasserer, tol-kasserer, tolkræver? Tol
skriver (dansk), o : fom holder Bog over
Tolden". Molb.
Søl&fotå, tol-sæt? Jfr. opsæt (3eOpsats)
-insXt, o: Indsllts; forsæt, t. Vorsatz.
Toldftation, -sted, tol-stad, m.
Toldsvig. tol-svi’k. Jfr. Bedrag, Svig.
Sølbtartf, tol-tavle (H. D.) ; tol-rulle
(Schytte), tol(d)rulle. Molb.
Toldvcesen, tol-greje, f., tol-stel,|n. ? (efter
*tol’, *greje, *stel’).
Tolerabel, talele^, lideleg.
Tolerance (ikke j>fordrag«somhed), tålsom
het (Fr. H., Fr. Bfd.), overbærenhet;
(^jØOttt.), spille-rum (mindre avvikelse
over el. under et vist mål, mængde osv.).
Jfr. Remedium. Tolerance-alten, tros
frihets-loven. Fr. H.
Tolerant, overbærende, (»fordragelig«, for
dragsom, o: vertraglich, vertragsam ?),
tålsom.
Tolerere, tåle, bære over med, tillate.
Tolereret, tålt.
Tolk, °ke (n. s. Tolk), også i * tolk og
tolke. Skriftlig: oversætte(r). Jfr. ut
lægger; (*lægge ut«). Enhver er sin
egen Tales bedste S., »det tyder kvar
sin tale best*, el. »ejn tolker sin ejgen
tale best*.
Tollekniv, *tåle-kniv(o>), *tål-k.(,,fom maafle
er rettere"), Til tolga — tælje, o: til
hugge.
Tolletrcekker, top-skrue? kork-skruv, m.
Tolman, husar-trøje.
Tom, *to’m; (ledig, blottet for alt løft
Gods), rødig, v (røog, røaug), rejn. Jfr.
Ryddelig. Tom i Mayen, -»kz’l(o), o:
hu’l. Jfr. Graadig og Sulten. T.,
ganfie (om FartM, *skal-toiu, o: uden
Ladning og Ballast.
Tomahawk, (indiansk) strids-«ks.
JomaftCt, se under To.
Xottthatf kobber-sink (blanding av kobber,
tin og sink).
Tombola, lykke-hjul, -spil, »lotteric-(spil);
dortlo6(n)inF. H. D., H. P
. S.
Tome, %omns, bind, del (av bok-værk);
skår; avskåren del, skur, in., *avskur.
Tomhed, *tomlejk, ej(d)e, f., øj(d)n(e), f.
(dv. «.-lukt, ond Lugt i pde Vcerelse);
lHulhed), svæng, m. Jfr. Dde Tilstand.
Tomh«rnd(e)t, *liavan63-lau3 (o: som ikke
har faaet noget), *uhavande («kome
uhavande hejm« ; «*han kom atter ha
vands-laus); gåve-laus ; (som intet har at
Bære el. fore med sig), *laus-hændt, *laus
rejpa(d) (p : expeditus). Adv. laus-, tom
rejpes.
Rømling, se Tumling.
Tomme (>/M Fod), *tome(u). Mk. *tome, o :
utmåle i tom(m)er. Mllttl efter ToM-
Mer, tome-tal, n.
Tommelfinger, tome(u), m. stumme, tom
me), tomarsfinger, m. T.s Rod, *tome
rot, f.; gump, m.; jark, in., jarpe-hold, n.
T. Paa Handske, Vante, tome, *tomling
(tomung), gl. n. Jmmlungr.
Tommeltot («Barnebencrvnelse paa Tom
melfingeren), *tomme-tyk’.
Tommeftok, *tome-stok, m.
Tommevis, *i tome-tal.
Tomt (hvor en Bygning staar el. har
staaet), toft(u»), f. (tupt, tøft, taft, o),
tomt, f., wlt, f. Jfr. *tun, o: Toft;
Gaardsrum. Tomt ær og — Opholds
sted for Bord, TMmer osv. Tomt, forladt
Hus, øjde-hus, n.
Søtt (eng.), egentl. tønne; eng. tønne (o :
vægt av 2000 eng. O).
Tone, *tone, m., lyd, klang, låt, n., læte,
n., læte, f. (a) ; (i Musik), note, m. ( enk
elt Lyd i Mustk"), ljod, n.. tral’, m.
(jfr. Melodi); (Betoning), klang-j>præg«,
særklang (f. e. bedende, truende; øst
landsk, bergensk); lydvægt, tone-vægt,
tone-tryk (hovedtryk på en av ordets
stavelser); adfærd i omgangs-livet, leve
måte; noved-far^e (»^ennein3nit3^.lar^e
blant flere, den som har overvZe^ten og
avgør intrykket av det hele landskap el.
maleri?); f,,Maner"), måte,lag, *gjær(d), f.
Toner (Musik), l^odin^, f. Der blev
talt i anden T., jfr. »det kom annat
mål i bjølla», Jeg svarede i samme
T., jfr. »eg gav hånom(o) like ord i
halsen (mk. like for like; skarpt imot
skarpt; råt forusødet, o: ukokt, o: råt).
Angive Tonen (Melodien), *note. Den,
som har let for at lære tonen, ær *note
næm; let for at komme på og halde den,
*note-stø.
Tone, at, 1. *tone, *ljode, *låte; 2. (n. s.
og holl. tonen, o: vise), vise, te i fra
stand. Tone Flag, vise, *hisse flag.
Jfr. Heise. T. føtt, lavt (2: have sig
over Havet), ligge n»jt osv.? Jfr. For
toning (Landt.), Fremtoning. Fortone
fig, 2 : vise sig.
Tonevexling i Musikken, ljod-skifte, n.
Tomkll, 1. grun-, hoved-tonen; 2. spæn
nende, styrkende råd (midler),
rølttff, spændig (elafttff); strammende,

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Tue Dec 12 12:05:34 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/unorsk/0896.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free