- Project Runeberg -  Unorsk og norsk, eller Fremmedords avløsning /
876

(1881) [MARC] Author: Knud Knudsen - Tema: Dictionaries
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - T - Tvinsot ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

876 Tvinsot — IVNI-Me.
Tvinfst, tæring, f., tærelse, n. ; mæne-sy
kje, f., inZenelLe. n.
Tvist (TFi af ibunbet Garn), tvinne, n.
Tvist (n. s. og holl. Twist), uenighet,
usam, n., usamna’, m., strid, m. trætte,
f. (jfr. Trette), kjav, n., kivsmål, u. (se
Kiv), tvi-smide, n., u-samtykkje, n. (jfr
(Meningsstrid); (Disput), ordkast, n. (Sv
orHka3tninss). T., idelig, trætting, f. Jfr
Tvedragt, Uenighed.
Tviste, "tvete. Tviftes, *takast, *ord-ka
stast, *kjave. Have noget at t. om,
ha noget udvt’, o: «stiftet.
Tvistepunkt, sak, f., trættemål, n. ; strids-
Zemne. Tvistepunkter, kivsmål, n., mil
lom-stø(d)e, f. Dette er just Z—t, d’er
det, som munkarne slåst om.
2tøtfttgf uenig, *usams, *usamd, uforlikt.
ætufttgljeber, stridigheter, strid, m., tratte,
f. Jfr. Uenighed.
Tvivl (Uvished; n. f. Twiwel), tvi’l, f.
(og m.), *tviisinal, Zeve(e), IN., Zevinss, f.,
vå, f.; (Setcenfninger) , æv-råd(e), f.
Mbeit T., ævlaust.
TviVle (t. zweifeln), tvile, ar (og -te) (tvele),
æve (e, ar); også æve seg, ævast. Gl.
d. jZeve; Bv. jafva. Det er ikke at t.
Plla, d’er ikkje tvilande på det. Tviv
lende, *tvilande, *tvilsam, *tvilen, *u-vis.
TviVllos, *tvil-laus.
Tvivlraadig, *tvi-rådog, *tvi’l-r., tvi’ksam,
tvi-tykkjen, *tvi-tænkt, tvi-huga’ (jfr.
sy. tvehågsen), æven(e), «evsam (mk.
æve, o: tvivle), *iøven, *forøven, *van
øven, *tvilen, *uråd\ T. Verre, *tvile,
veleCar), tvike, ar (sy. tveka), heke(i), ar,
vanOve seg. Person, som let bliver t.,
velar, m.
Tvivlraadighed, veiing, f.
Tvivlsmaal, æving(e), f., tvil, f., «tvilsmål.
Tvivlfom (usikker), tvilsam, *tvi-synt (gl.
n. tviB7nnl jfr. tvetydig): *i tvilom. »Det
var i tvilom.. Z. Sag, «tvilsmål.
Tvcer, *trå, *tråkal, *tvær, tvær-før (mod-
Villig, stivsindet), tvær-sæt’ (vrangvillig),
motviljog, *mejnen, mejn-spærren, *båg,
*bægjen, *an(d>«ren, *trunken, *rang
;.(kort, afstumftet), *snuppeleg (jfr. ’
But): (kort, studs, om Svar, Tlltale), !
*3nui)pot (jfr. kort for Hovedet); (mod
strcebende), *stratten (av *stratte, strcrbe
imod, gjpre Modst.), *stærten (jfr. *stær- !
ren og Ltirren, d: stridig; *stærre, stride
imod); (vrang), *(v)rang, rang-voren, an
sam; (Vrangvillig, uvillig), tirren(i’); c
(uvillig til at hjcrlpe), *u-bejnog, u-*led
sam(i). jfr. Stridig, Uvillig, Modstrcr- «
bende, Trodsig. T. af Natur, *rang
kyndt. T. paa Grund af ondt Lune,
*rang-melt. Meget t., *mejn-båg. T. 3
nære, tirre, tirrast(i’). T. gjere sig,
r- tvZerke, ar. T., egensindig Pers., jfr.
Tvcrrdrwer.
Tvcerbaand (Knce i Baad), rång(o), f. ; fl.
t, rænger. Gl. n. rong.
. Tvwrben Cet Slags Feil i Fadderne ftaa
e en Hest"), *tvær-bejn.
. Tvcrrbjoelte, *tvær-tre; (i en Slcede), hør
ning(y), m., horne, f., flaute, f., f.-stok’ ;
m., tvær-flaute, f., flæ-stok’, m. ; (T. UN
der et Sag), hane-bjælke, m., bete(i),
m. (B. B.) ; (kort, under Saget; jfr. hane
, bjælke), vagl-ås, m. (for høns); vagl, m. (n.).
(T. mell. Langveggene i et Hus, Side
vcrgg. i en Rpgswe), bete(i), m., slind, f.
ftlin6r), krone, f., rand, f. (jfr. Ildsted).
r Tvwrdriver (eg. ©fi&, som seiler slet og
derfor af Vinden drives ned i Lcr" ; der
efter en egensindig, stivsindet Person"),
, *vrejst, m. (jfr. Stopper): ter’, m. (jfr.
Tirre); *tvær-bløjg, -buk’, m., -d^ssei.
-drivar, m., -kiZelke, m., -kro’k, -navar,
m., -plog, m., -tre, n. ; tråing, m., *trå
buk, trå-navar; ve’r (Vader), bækre, e
(Verder), *mejn-kro’k; an(d)ørje, f., an
(d)øre, f.; kjejk, m., kjejke-plse, m.,
strat’, m., stut, m., pluss’, m., tvejt, m.
T. af Kvindfolk, trå-blåse, -kjækse.
Tvcrre, tvare, o, f. (tvaru, o, tvuru, turu,
toro). Isl. |)vara, akk. f)voru. Sv. *
tvara, tvoru, tvåra. Jfr. KjcernestaV
(tværel, e).
2tøære, tttærre, at (udtvcrre, mcenge Vaadt
og TMt), røre ut (i en væske), »tulle,
*tville.
Tvcerfure i Ager, tvNr.fa’r(o), f.
Sttærfijfbing, se Fraadser.
Tvcrrgade, fmal, *vejte, f., småg(o), n.
Jfr. Oyde.
Tvlerhaand, tvær-hand, f., løvd, f. (jfr.
Haandbred). En T. bred, *løvde-brejd.
Tvcrrhed (Stivsind), tråskap, m., ranglejk,
*tværke, f.
Tvoerhug (at afhugge el. selde Treer ved),
tvejt, f.
Tvcerhngge (tilhugge TMmerstokke i En
derne), kolle(ar), kol’hågge(o), skalle.
Jfr. Kanthugge.
Tvcertant (@nbefTabe), tvære, f. Sv. tvara.
Tvcerlinie, tvære, f., tvær-stre’k(i) , m.
»Kome på tværa., o: k. tvert, paa
Slden.
2;t ’ æ .r « a « 1 ’ tvær-mål, n. I Tv. (gjennem
fnrtltg), tværmålt? Stjærmaaret finde,
tvær-måle ?
Tvcernagle (Kile at feste med, som i Vogn
axel), splint, f., lunstikke, f., spøte, f.
Tvoers: Paa T., *på tvært, *tvært, på
tværke. Tvlersover, *tvært øver. »Ro
t. ø. fjorden*.
Tvoerside, tvære, f.; (Sbcerfiær; @nbefjc?r i
Krste el. Kasse), gavl, m

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Tue Dec 12 12:05:34 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/unorsk/0918.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free