- Project Runeberg -  Unorsk og norsk, eller Fremmedords avløsning /
923

(1881) [MARC] Author: Knud Knudsen - Tema: Dictionaries
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - U - Ustyrlighed ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Ustyrlighed — Utilbøielig. 923
Jfr. Voldsom, Vild. TMeslM. Rent uff.,
*rav-vil’. U. Pers., ov-rike, n., styrlejse,
f. (gl. n. ofriki, o: Vold, Tyranni).
Blive tt., *o(d)e seg, *o(d)ast, o(d)ne.
Ustyrlighed, c»v-rike, n., Btvrl^Be, f., 06
-skap, m., van-age, m.
Usuel. brukelig.
Ufnkapere, hævde sig til, tilhævde sig, til
egne sig ved hævd, få h. på.
Usukapion, tilliZev6el3e, QXv6.
Usund (stadelig for Helbreden), *u-hejl, f.
e. om frukt, korn ; (Tid og Tilst.), u
triveleg.
Usura, bruk; rente.
Usurpateur, -tyr, magt-raner (Meyer), tron
raner, ransman, vålds-hærre (Molb.) (både
om adkomsten til og bruket av magten).
Ufurplltion, lovstridig tilegnelse ; magt-ran,
tron-r.; selv-tækt, vålds-ret (Molb.), vålds
gærning. Mk. ra’n, n. , rans-vserk, n.
Jfr. Anmasselse, Overgreb.
Usurplltorifk, lov-, rets-stridig, til-reven ;
uiaZt-lv3ten. Jfr. herstesyg, Anmassende.
Usurpere, *rane, tilrane sig, tilrive el. -tåge
sig. Jfr. Anmasse.
Ustt(s)fructuar(ius), brukshavande el. -ha
ver (Meyer) (av annen mans ejendom),
*inne-havar, bruker; jfr. llester, arve
fæster.
Il8U8lrn^,t(U8), bruk og nytte (av en ting,
man ikke ejer) (Meyer), bruks-ret.
Usvigelig, *tru, *trufa3t, Bvik-lau3.
HfDCeffet, like stærk, 1. god, *hejl. Jfr.
Ustadt, Kraftig.
Usyndig, synd-fri; *synd-laus (til adv.
*syndlaust).
Usynlig, usynleg.
Usynliggjstrende Hat, dværg-hat’, m.
Uscedelig, *u-sedog.
Ufcedelighed, u-sed, in. (f.), u-sedogskap
el. -*sedoghejt, f, Sedløjse, som av And
vake ær brukt om Ilscrdeligl)., mærker
efter I. A. Raahed, Grovhed".
Uscrdvanlig, uvanleg (jfr. sv. ovanlig —
«ej vanlig»), ov-ba6le^(o’), uhorveleg (o:
Utnaabelig); få-he-jrd (gl. n. fåheyrdr),
få - tid(t) (gl. n. fåtiår) , av-l)la^3ie^
(’dri^3-le^, -drik^eie^) , gresk (grisk).
(DrKt, grovt), *hund. »Det var h. til
kulde». Jfr. Pokker. »D’er h. til sæk,
så tung*. (»Også svensk*). Jfr. *hund
gamal, -*klok, -’"rik, -*stærk. Dette
*hund- hænger dog maske sammen med
*hundrad (100). I. A. Mk. og nåkot(o)
til, *meket(y) til. «Det var n. til folk*.
»D’er m. til inan NogetUs., av-dri^6,
f., ov-gjægn, f. (Det er, var) ingi lik
ning i det. Det er Us., *det er skil på.
Us. stor, heste- : »Ej h. rnagt* ; »ejt h.
værk. Uf. Bedrift, ov-gjærd, f., ov
bragd, f. Uf. Tilbud, ovbåd(o), n. u.
(Adv., overmaade), *ov-: *ov-gran’, o:
us. fin, tynt»; ovhar(d) (åhar, ohar), o :
us. haard; ovhaus, IN., us. Hoved (jfr.
Geni); ov-hejder, m., o: us. £æber; ov
hete, m. (i), us. Hede; ovnu^, ustyrlig
Drift, Sibenflab. Mk. og *skam- :
*s.-god (*nau’-god, *skad-g.), *s.-har(d),
*3.-iiten, *s.-dyr. Jfr. Overordentlig.
ttfpbCtt, u-såden(o), ukokt. Nyde Raat
for Uføbet", o : give like for like, skarpt
imod sk.
Uføtttmeltg, U3sinele^, *ull«visk, *ulik,
*usedig (-dog), utåkkeleg, o; übjåleg (av
bjå, -dde, Vasse, anstaa), *grov, *nauten ;
(om Ord og Tale), fåfængleg, (-gjeleg);
(OftfMsel, Tale), *styg’. «^ s. åtfær(d),
s. vis, s— lag*. u. Liv, ukjure, f.,
ulevna’(i) ; (om Person), ukjure, f., skam
løjse, f. Jfr. Uforstammet (Person), u.
Ovfsrfel, u-dygd. U., jfr. Uanftcenbig.
Ufømttteltgl)eb, usrnnd, f., Us^me, f. (n.).
Jfr. Uordentl. Liv.
lliat, u-tak’, f., van-tak’ ; vanro’s, f.
Ntaknemmelig, u-*taksam. U. Hære, *van
takke.
Utllknemmelighed er Verdens Len, *van
tak er verdi si len*.
Utallig, *utalleg, *u-tæljande; *u-tald (så
som *utæljande).
Utllrv, *skade, m., forfang, n., mejn, n. ,
van-tarv, o, f., o: det, at noget ikke
behøves".
Utaal, u-*tå’l(o), n. Jfr. Hastig, Hastmo
dig, -hed.
Utoolelig,*u-tålleg(o). U. Ting, u-tåle(o), f.
Utaalig, u-taloF (utålig, o); *unådig (fEri*
øenbe, om SvoedbFrn).
Utaalmodig (pirrelig, kilden), u-tålog(o),
u-*tålsam; uværog ( fom klager eller
krymper sig for noget"); (om BFrn),
*kyndog.
Utensilier, re6skap(er), drukz-i. (H. P
. S.),
grejer, bunad, hus-b., lesere, bohave.
Jfr. Indbo, MMer.
Uterlig («uten, fliben, nten kun figurlig:
ukydst, liderlig"), *u-sedig, *übljug, utuk
tig, *ukjuren, skamlaus; naute-, *3tvA^e.
(»*naute-fær[d], *Btv^^e-3nak«); uv«r(6)en
(y). «Elden er en u. gjæst*. Jfr. Li
derlig.
Uterlighed, utukt (1.M.). Se Liderlighed.
Utilberedt, u-^laga’, u.^re)6.
Utilboielig ( som ikke har rigtig Lyst"),
*trau’ (trå, o; gl. n. trausr), *trau(d)ig,
træg’ (jfr. ajlobftroebenbe) ; ikke lysten
(på), ikke huga’ (hoga), *il-huga’, *u
huga’, *van-huga. Også *kvideful’ *kvi
den, *kvidesam (mots. kvidelaus(t). TiN
gen, som vcekter Ulysten, siges og at
være *kvidesam. Person, som jcrvnlig
viser Ulyst, som gruer (^Kvier seg),

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Tue Dec 12 12:05:34 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/unorsk/0965.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free