- Project Runeberg -  Unorsk og norsk, eller Fremmedords avløsning /
934

(1881) [MARC] Author: Knud Knudsen - Tema: Dictionaries
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - V - Vant ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

934 Vant Vare
Se og Vantrives; Slfmcegtig. V. (ifær
af Frost og Kulde), 6Zese (-te) (dåsa);
gl. n. dæsa, oasast. Mk.: dæse- eller
dæsing-ve’r, n. Vanfmcrgtet, slokkjen,
slokna(d), *dæst.
Bant (af vcenne), *va1n ( sjcelden"), *vand
(v. til, på, mæ’), *som kan med («Ficeld
musen kunde ikke med stcrrkt Drikke".
Asbj.). *Van var bedre Zen *vand, da
vand også ær = vanskelig.
Bant (paa @fi&, Mastetoug"), vant, n.
Bantakke («lønne meDlltafnem.")/*val
være utanom.
BllNte, våt», m. (B. B.). Mk. *finger-v.;
hejl-, love-(oo), bælg-, grejp-våt.
Bantreven (af sygel. tlbfeenbe), *nåeleg,
*nåsleg, nå(d)slig (M. Thor.), krakot, kra
keleg, utrivelig; (sent opvoxende, saftlps),
tårmen(o). Mk. krånglot (»krung«l.),
klungrot, o : kroget, knudret. V—t (og
kroget) Troe (som ikke vil voxe), tårme(o)
tre, n., krake, m., IcrZelile, e, f., krækse, e,
f., krangle- (krungle) : k.-bjørk, fure. Jfr.
Hyben (klunger, m.). B. ©fot),tårme-skog,
in. Vantreven, i, i* ær boben, for
ftmmel."
Bantrivelfe, se Vantrivsel.
Vantrives (befinde fig ilde), il-trivast, van
nv^^azt, van-nvAA)e seg; også ta ilt av
seg; (skrante), mZ-nast; (om Vcext), *sture.
Jfr. Stampe (staa i). B. paa fremmedt
Stell, fornyggje seg, van-h. seg.
Vantrivning, en, 312v-Zel6e(e), n., N2-N.,
n., kræk-æ., n., nåkke(o), IN., nåting, n.
(nået.), naudarting, n., krake, m., *krabbe,
m., tasse, in., hyrning, m. *Krake
krabbe også om dyr. Jfr. ©taffel, Kryb’
Vantrivsel, u-trivnad(i’), m., *van-t., u-triv
skap(i’), u-trivsle(ii), f., van-hævel(e), m.
hivel).
Vantro, en, van-tru, f. (— Vantro, Adj.,
i bægge mærkelser).
Vantro (utilbpielig til at tro, tnobfat let
troende), *v2N’truen. Vantro (ikle el,
falst troende), *vantruan6e. Jfr. Mis
troifl.
Vanvare: Skade gjort af 8., *uvilja værk.
Jfr. isl. 6vilja verk.
Vanvid, *galenskap, gapeskap, m. ; (stille
Galstab, Forrykthed), ørske, f. *Vetløjse
og galenskap ær nok LtZerliere ord.
Vanvittig, van-vetog(i) (i denne mærkelse
wficetben og synes optllget af Danfl"),
galen, *få-vi’s, få-vetog (-»vitug«) ;
(i crldre banfln. Skrifter – taabelig, ufor
stand.), *fivis, *fåvetog. V. Pers., dåre,
m., galning, m. Mk.: *dåre-hus, n.,
-kiste, f.
Stoltare, mispryde (H. D.), misklæde (H.
D.), *skjæm(m)e ut, *vanpryde (-de).
Mk. av-ynde (fynsk, H. D.). Sy. mis
pryda. Jfr. Vanhelde.
Vanzir, lyte, n., tyne, n. ; vanpryde, f.,
misprydelse (H. D.), tjo’n, n.
Bancere, van-Rre, f., skam, f., tjon, n
o: Noget, som man blues ved".
Vancere, at ( forminbj?e Wren, berøve En
noget af hllNs M."), *van-ære? Tan
v©r(d)e(y - e). Jfr. Håane, Ringeagte.
Banlrre fig, skjæm(m)c seg ut. Mk.
*vanærleg, vanarende, vancrrlig. Ban-
Yret, *ære-skjæmd.
Vapeurs, *let’-æling, *vas’-æl., *hug-be’t,
*mot (d: Kvalme). Mk. *kov, *kvæv,
kjeve. (8e Kvalme, Kvalm, Veklemmelfe,
Kvcelv). Også mismot, ondt lune, u-lone
(u’), s., *ulag, *vim, n. Se HumM.
Var («paapassende, forsigtig"), *va’r, var
sam ; (meget bar), *varlåten ; (opmcerksom),
*var («verte var«). B. blive (mcerte,
Kne noget, som er langt borte), tækkje
(-te), temje, i (-mdc). Gl. n. Rekkja.
Jfr. Dine.
Varagtig (som ikke slides ud; som bestaar
Iænge), *tålog(o), *varig; (som varer
Icenge), *varig, *varog; (fast, f. Ex. i
Forsatt), ’^t», *trottoL(ao), *tla, InNl6i3
(zv. idal6i^).
«Baragtigljeb, varighet, stadighet, trot’, m.,
«wneft, *3wle^ll. Jfr. Varagtig og Ud
holdende.
Varde (— Baun —, eg. Vagt,Udkik),*vete(i),
m. Var(d)e i * ær vej-mærke, især op
stablede stene. Dærtil opvarde en vej,
o : forsyne V. med Varder. HL D, efter
Barth.
Bardein, prøver (som prøver mynters lø
dighet).
Vare (d: Vagt, Dpfyn; som i: tåge V.,
tåge sig V., tåge V. paa), jfr. *ta(k)e
vare. Se mere under Varetcegt. Jfr.
Vanvare, Stjernevare, Varetcegt. Tåge
V. paa, jfr. Omhyggelig. Bare, som i
Varehold, -hus, -ild, -taarn, ær samme
ord som i Varde.
Vare («Forvarsel for Spben, i ben Syges
Lignelse"), jfr. ha’m, m., nu’^, m., firing,
m. (»for«-), *framfare, IN., var-divle, n.,
s«re-sXrH(v - e).
Vare (Handelsartikkel), vare, f., gods, n.,
føre, n. Varer, som fores til Byen,
by-føring~ f.
Vare (vogte, passe), *vare (-de) (»v. sig»,
»*v. seg«) ; (minde om, gjFre opmcerksom
vaa), *vare, *varsle. Vare i*ær og
== blive oftmoerks. : »da’ kan verte, før
du varar*.
Bare: vedvare, "vare, *halde, *halde ut,
ved, *stå, *stå på. «Detta solskinet
hæld ikkje længe». «Detta været(e) BtZen6,
ikkje Iænge

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Tue Dec 12 12:05:34 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/unorsk/0976.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free