- Project Runeberg -  Unorsk og norsk, eller Fremmedords avløsning /
956

(1881) [MARC] Author: Knud Knudsen - Tema: Dictionaries
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - V - Viol ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Viol VlB
956
tober, som vinterhalvåret regnes fra ; -plag’,
n. -rug, m. ; vætters-halva (halva, o),
vætter-sida, vætters-parten, vinters-talet,
0: Vinterhalvaaret, 33interen; vætters
teneste, f., Tjeneste for V. VZet-lide(i’),
m., vintergammel Hest el. Bjjl<rn. Jfr.
Aarsgammel.
Viol, se Viola canina og tricolor.
Violabel, krænkelig? (Vi har ordet i
»ukrænkelig«.
Viola canina, blå-soleje, f. . Gunnerus:
gauke-sko. Wille : sau-øjre.
SStolatiott, krænkelse, brud, fornærmelse,
nærgåenhet, vanærende medfærd ; vald
tækt.
Vini» tricolor, stedmors-blom(st), *skjor’
blom (skjere-bl.), stykmor-bl., *stømor,
*stymor-gul’, blå-soleje, "nat og dag.
Biolent, valdsom, nardnZendt, *brå-lynt,
*brå-huga’, hu’g-ram. Jfr. Heftig.
Sto lere, mishandle, overtræde, forse sig
på, for-gripe sig på, vanære, -hellige;
krænke, valdtake), ta(^e) ined magt.
Biolet (blaalig-r^d), *blå-raud.
Biolin, Fiolin", *fele, f., *gigje (jije), f.
Gl. n. glgja. Efter fr. gigue, Dans.
Violonist, lele-3piller, *spelar, "3pel-rn2n.
Vippe (faa til at springe i Veiret; t. wip-
Pen), *gjæppe. Maasie for gippa*.
Sv. * gippa- Jfr. *gifte (padder). Mk.
" også høfse(y), *bikke, *runse, *rugge,
*rugle ; (balancere), *huske, ride (— rejd),
*reje (vagge, o), *rige. Sy. vippe(ar).
Vippe op (blive for let), rjuke( rauk).
Vippe, *vippe, f. ( Stang til at hale med.
Ikke almind."). Vippe ær i * også liden
Kvast til at dugge og stryge med", Jfr.
*visp, IN., 0: liden Kvast el. Dust".
Vippen, hefsing(y’), f. m. fl. Se Vippe.
Bippespil ( spille Icepfte"), (g)jæPPe
lejk, m.
Vippestang, vippe-stång(o), f., -bom, m.
(-»bumb«).
Vipftjert (Motacilla), lin-ærle, f. B. B.
Se Erle.
Virak (t. Weihrauch, gl. t. Wiroch), r©k
offer, offer-røjk (Lm.), rejkjelse? (n.).
Sstrgtttal, jomfruelig.
Virginitet, jomfru-stand, -dom, *møjdom.
Viril, manlig; mandig, manleg; man»bar«,
giftande, mannande?
Virilftemme, hel-rest? (idet den røstende
tæller for I, ikke for ’/, el. V 4osv).
Jfr. Kuriatstemme.
Virke (arbeide), årke(o’, ar), værke(ar).
V. paa, *bite på. «Det bit ikkje på
deM«. Jfr. *rine.
Virkekrel>s, oin-Icvserv, m., omkverve, n.;
værke-krins el. -*ring?
Virkelig, *3an’, "retto^ (rellto^), skikkeleg,
værkleg ( nyere Ord"); "annan; (kjende-
Kg, som man let kan erfare), *rejneleg.
«Ejt skikk. hus« (3 : ikke tegnet eller
malet). «Gange som ejn annan tiggar*
«Rote som e^n a. gris*. V. (for Alvor),
*sheUeFe (skil—). Jfr. Rigtig (Adv.).
B. Forceldre, rette-forældre (rette-far,
r.-mor), mots. Stedfar m. m.
Virkelighed, sanning, f., røjnd, f.; (vir
kelig Udfprelse), ålvåre, f. (å - o). «Det
vart åav det«. «Gjær na å. av det«.
18., *i røjndi; *røjnelege, *til røjn
dar. Mk. »^sZe^e sin sanning». Jfr.
Real-.
Virkning, VRllcin^, f., VXlkninF, f., VNl^c
na(d), m., mon(u), m., gjærd, f. ; (Frugt),
stad, m. »*Det gjorde nion«(u). «Fela
hadde den gjærdi, at ho — c. «Ejn ser
ikkje nåkon(o) stad etter det«. Gjpre
V., værke(ar), rine (— rejn). «Det rin
ikkje på hånom», o.
Virksom, *værksam, anno^(o), an’Bani,
*strævsam, *idig, frZ3’lc(e), trottig, *Bnuen.
Jfr. Driftig, Travl, Rast.
Virksomhel», værksæmd? (til værksam, e).
Virre (n. s. wyren), "vave, *vævje, *vævlet
*røjre, *snu. Jfr. Vikle.
Virtual, -el, skjult, hvilende (f. e. kraft,
som for tiden ær bunden, ær ufri eL
arkesløs), slumrende.
SirtUO’§ (eg. dydig), mester, stor-kunstner,
mester-spiller (Molb.), mejstar-spelar.
Lm. Mk. *frikar (Lm.: fri-fant), 0:
Mester; @n, som ingen kan kappes meb
el. overvinde". Mk. og *fri-cråvar, 0 :
en udmaerket Traver".
Virtuositet, mesterskap ; fulkommenhet.
Birulent, *for-giftig, ejter-ful’, ejtrog,
edderful’ (Molb.), edderfylt (Molb.),
edder-(bid, -drik) (Molb.), ejter-(maur,
m., -livene, f.).
Virvar («Forvirring; uordnet, forvirret
Mcrngde"; t. Wirrwarr), røre, f., vase, m.r
floke, m., ilollninF, f., *ugreje, f., "van
greje, f., knut(e), m.; uføre (H. I).);
ville, f., v.-rede, villin^, o: Forvildelse,
vilske, f. Jfr. Forvikling, Forvirring,
Forstyrrelse, Kaos.
Bis (Brug, Skik, Maade, Maner), vi’B. f.
(m., n.) (vise, f.). Sy. vis, n.; gl. n. vfs
(visa, visi, visu), jfr. oåruvis (0 : neutr.).
Mk.: *i flokke-, mængde-, alne-, våge
vis. Om-»vis<t, o: -«lejs» se Maade.
Vis (lat.), kraft, magt; vald; V. inertiæ,
lalhets makt, *umakeløjse, f. ; V. OCCUIta,
lønlig kraft. V. probandi, bevis-kraft.
Jfr. Bevis.
Vis (it) (klog, fornuftig, besindig), *vi’s,
"vi’zle^ (visille^), også *san:tænkt; (vi
dende om, vel underrettet), "vi’s. «Eg
vart ikkje vi’s på di». «Eg æ like vis«
(0: 1. klok), ©{øre En tiig(ti) paa

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Tue Dec 12 12:05:34 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/unorsk/0998.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free