- Project Runeberg -  Etapper /
80

(1929) [MARC] Author: Sigrid Undset
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sider ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

80

«Jeg tror Emily er det som staar mit hjerte nær-
mest i verden,» klager Charlotte.

— En høstdag gaar Charlotte op i aasen og leter
i lune kløfter og groper efter nogen lyngblomster som
hun vil bringe Emily til hilsen fra heien. Hun kom
hjem med sine blomster — og Emilys øine og sanser
var saa sløvet av sygdommen at hun kjendte dem ikke.

Torsdag 19de dec. 1848 stod Emily op som sed-
vanlig. Ingen fik hjælpe med at klæ hende paa —
men de to gamle tjenestepiker saa at hendes øine var
halvbrustne og aandedraget var allerede rallende. Fær-
dig paaklædt tok Emily sit sytøi og forsøkte at ar-
beide. Anne og Charlotte forstod ikke hvor nær en-
den var — de hadde endda en gnist av haab —
Charlotte sat i værelset hos den døende søster og skrev.
Klokken to var alt forbi.

Nogen dager efter fulgte far og søstre hendes baare
gjennem porten i havemuren mot kirkegaarden, ind til
morens grav i kirken. Keeper, Emilys store vilde
bulldog, sluttet sig til liktoget. Han gik med ind i
kirken og laa ubevægelig i stolen mens begravelsesri-
tualet blev læst. Da de kom hjem igjen, gik hunden
op til Emilys kammerdør, og der laa han og jamret
og sørget i dagevis.

I januar skriver Charlotte til Mr. Williams:

«Jeg føler det som jeg gjorde noget galt og egois-
tisk, naar jeg sætter mig ned for at skrive til Dem.
Jeg føler det som jeg burde avbryte vor korrespon-
danse indtil videre — — Men faktum er, jeg synes
undertiden det er absolut nødvendig at lette mit hjerte
— —, Til pappa maa jeg bare snakke opmuntrende,
Anne maa jeg bare sætte mod i — til Dem tør jeg
antyde den forfærdelige sandhet.

Anne og jeg sitter alene som De tænker Dem os,
men vi arbeider ikke, Anne kan ikke arbeide nu,
hun kan neppe læse. Hun sitter i Emilys stol, hun
blir ikke frisk. — —

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Tue Dec 12 12:38:44 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/usetapper/0090.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free