- Project Runeberg -  Etapper /
178

(1929) [MARC] Author: Sigrid Undset
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sider ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

178

Agnete-visen er indvandret til Danmark sydfra i for-
holdsvis meget sen tid.

Jeg kan da hellerikke være enig med dem som
sammenligner den danske vise om «Elveskud» med
det islandske «Kvædi af Ölafi Liljarös» og i det
sidste finder «en sterk stemning fra en stor natur og
et eiendommelig folkeliv, saa forskjellig som vel mu-
lig fra den danske vises stemning» — uten forsaavidt
som jeg ganske visst finder stemningen meget forskjel-
lig. Den islandske Olavsvise synes jeg sandt at si er
yderst prosaisk — Olav bøier sig ned og kysser alve-
møen, og hun stikker ham ganske naturalistisk med et
sakssverd (han har endda først meget høflig paa mø-
ens opfordring ventet, mens hun var et litet ærinde
borte, og da er det hun har hentet sverdet i sin
kiste!) Med uteladelsen av det drag, at Olav møter
alvekvinden natten før sin bryllupsdag, med det meget
litet dæmoniske sverdstik istedetfor den danske elve-
kvindes dødsviende haandslag mellem ynglingens her-
der, er den islandske vise noksaa upoetisk. Og dertil
kommer saa dens ordinære og monotone rytme — og
hør det ubeskrivelige fremissement i Elveskudsvisens
overfølsomt skiftende takt:

Herr Oluf rider saa vide
alt til sit bryllup at byde.
Men dandsen den gaar saa let gjennem lunden.

Mot elverkvindens lokketoner ungersvendens gjen-
tagne, avmægtig fremstotrede:

«Jeg ikke tør, jeg ikke maa,
imorgen skal mit bryllup staal»

I Sverdet er vel nok kommet ind ved sammenblanding av el-
vermø-visen med en anden visegruppe — om «Frillens hevn». Sær-
eget for islandsk alvefolk er at de i sagnene (Maurers og Arnas-
sons samlinger) hyppig fremstilles som kristne væsener: de har
kirker, prester, messer, nævner Jesu navn i sine salmer og sender
sine børn med menneskene til menneskers kirker for at faa dem
døpt der.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Tue Dec 12 12:38:44 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/usetapper/0188.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free