Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - D. H. Lawrence
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
37
først av ment at guttene kunde begynne i kull*
gruben, døtrene ta ut og tjene så snart de var
gamle nok til det. Senere blev han svært stolt av
sine begavede barn. Og det er underlig sårt å
lese det som datteren forteller om ham efter morens
død. Han blev spurt hvorfor han ikke giftet sig
igjen, og da svarte han: «Jeg har vært gift med
e n god kvinne — den prektigste kvinne i verden,
og jeg vil ikke ha noen annen.» Men så lenge
hun levde stengte barna faren ute fra sitt liv med
moren. Han hevnet sig, ureflektert driftsmenneske
som han var, ved å gjøre alt han kunde for å
såre den «fine» familien sin — la an på stygge
manérer og uappetittlige vaner, han som engang
hadde vært så stolt av sitt vakre, sunde utseende.
Men det skyldes sikkert fra først av guttens reak*
sjon overfor faren, når Lawrence senere viste en
sånn hårdnakket tilbøielighet til å romantisere
mandigheten. Stadig i sine bøker taler han om
«the strong indomitable male» — den sterke,
utemmelige han —. Villdyrsaktig sky og stolt og
dristig beiler han og vinner og elsker og trekker
sig tilbake igjen i sin tyste og hovmodige isola*
sjon, og er så gåtefullt mandig så maken finnes
ikke i den verste misseroman. Lawrence var blitt
lært op til å se ned på sin far, men faren var den
eneste i hjemmet som hans mor ikke hadde herre*
velde over — han både trosset henne åpenlyst og
greiet å unddra sig hennes kontroll.
Lawrence har i sine fantasier over psykoana*
lysen og det übevisste skrevet dødsens bittert om
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
