Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - D. H. Lawrence
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
45
rences testamente — eller iallfall ett av dem — er
det uforglemmelige skildringen av den vesle skog*
tappen hvor de elskende kommer sammen. En
flekk natur, beleiret på alle kanter av grubean*
leggene, slagghaugene, innringet av jernbaner —
natten omkring den gløder av gjenskjær fra an*
leggene. Faunen, Mellors, er tvunget over i defen*
siven. Han prøver å verge sitt eget og Connie
Chatterleys liv mot tilværelsens mekanisering og
mot deres begges hjernevirksomhet som han frykter,
fordi han holder den for ophavet til alt mekanisk
og blodløst og grått i verden og i menneskenes
sjeler. Mot det intellektuelle stiller Lawrence det
paniske i menneskene; det er kilden hvorfra livet
blir holdt oppe i angst og lyst. Lawrence som
vilde være Messias vilde også være Pan.
Han var egocentrisk som syke folk er flest,
men hans ego var elastisk nok til å ta op i sig
mennesker han møtte og fremmede land og nye
himler — og likevel bar han alltid med sig det
England som hadde vært grobunnen for hans liv.
Det var det England som han så skride ned i
verdenskrigens smeltedigel — og enda den dag
idag er det ingen som akkurat kan si hvor meget
av det som gikk til grunne i ildprøven, og hvor
meget som er blitt igjen, substansielt det samme
skjønt støpt om i nye former. Så la han ut på
reiser verden rundt for å finne mennesker og steder
som kunde stå for det han drømte om — det
uslitte, oprinnelige, bloddunkle. Han fant dem
ingen steder — han vantrivdes mellem svartinger
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
