Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - D. H. Lawrence
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
46
på Ceylon og australske kolonister, polynesiere og
dansende indianere i Mexico. Selve oplevelsen av
det fremmede synes alltid å ha pint Lawrence —
undtagen når han bodde i Italia, men Italia har
da også i århundrer vært engelskmennenes ønske*
hjem og deres drømmers fedreland. Det er be*
tegnende forsåvidt at i Italia skrev han en rekke
av sine skjønneste dikt til den døde moren som
hadde fostret hans utlengsler, og som seiv aldri
fikk se sitt lengselsland. Men overfølsomme som
hans egne nerver var blev han oprørt over den
krypdyraktige mangel på medfølelse som han mente
å se i de virkelige primitive menneskers ugjennem*
siktige svarte øine — skjønt han gang på gang
forsøker å akseptere dem og beundre dem som
han gjør i sine fortellinger fra Mexico. Riktignok
endte han med å pådikte meksikanerne en religions*
stifter og en vekkelse til stedegen religion. I «The
Plumed Serpent» lager en godseier en ny tro som
består i Lawrences forestillinger om hvad det
gamle meksikanske hedenskapet var, omtolket og
forbedret med hans egne mystiske idéer. Boken
har en uhyggelig symptomatisk interesse forsåvidt
som den forespeiler den slags religionsmakeri som
såtte inn kort efter hans død — forsøkene på å
gjenoplive stedegne hedenske troer slik de gjerne
blir popularisert overensstemmende med en noen*
lunde dannet middelklasses smak for fortidsroman*
tikk og ompreget av middelstandens puritansk*
materialistiske idealisme. — Men efterhvert som
han fikk fordøiet sine inntrykk av denne verdens
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
