Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - D. H. Lawrence
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
51
så syk så det vilde ha vært unaturlig om han
skulde blitt ved å ønske sig barn. Så måtte han
også lete efter en annen og mere mystisk mening
med driftenes spill. Det er jo i det hele meget
almindelig at barnløse menn blir store erotikere og
erotikkens teoretikere.
Mot naivismen som håper på en ny tid, bare
fordi den er ny, er han en røst som roper i
ørkenen. Når enfoldige sjeler kaller sig barn av
stålet og betongen, er det på tide å minne om det
svelgende dyp som er befestet mellem livet som kan
avle liv — enten det skjer ved deling eller bestøvning
eller parring — og hele den uorganiske verden som
ikke kan avle. Stål og betong er bra nok til sitt
bruk. For alvor kunde sikkert ikke Lawrence
seiv heller tenke sig den moderne teknikk bragt
ut av verden. Men hvis menneskene gjør livløs*
heten og steriliteten til sine adoptivforeldre, er det
fare for at teknikken, som skulde tjene livet, til*
intetgjør det. Den vidtspredte skrekk for følgene
av tilværelsens mekanisering — en langsom død
av varmetap — får mål og mæle hos Lawrence, i
dikt og skildringer som bryter frem lik blodsprøit
fra en skadet livåre> i intenst levende billeder av
stridende liv. Og sommetider i betraktninger så
uklare at de virker som uttrykk for en angst hvis
dyp ingen, ikke Lawrence heller, riktig tør gå
til bunns i. Hvad kan hvert enkelt menneske gjøre
ut av sig seiv, av sitt eget liv? — det er det som
avgjør, hvad den nye tid skal bli lik. Kollektiv*
isme kan ikke i og for sig være botemiddel mot
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
