Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Marie Bregendahl
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
64
så mangt, de vet ikke seiv riktig rede på det —
alle de fæle ordene om tyveri og kjeltringstreker
skremmer dem, den rasende bonden og konen
hans er fremmede mennesker, de har en uklar for*
nemmelse av at ingen vilde skjønne det, hvis de
forsøkte å forklare sitt innfall, de er både redde
og generte og usikre. Da det blir stilt på gården
efter stormen tar Elsbeth og graver eggene ned i en
sølepytt. For henne blir minnet om vennen som
led urett og om deres egen feighet et sår i sinnet —
det svir og brenner henne enda da hun er blitt en
gammel kone. Da hun minner Grethe om det
viser det sig at søsteren husker bare ganske utyde*
lig, ja det var noe med noen egg ja som var blitt
borte for konen i Lide —.
«De er saa grumme sjeldne, de Livsens Stunder,
hvor alle Tanker og Følelser saadan helt og hol*
dent kan faa Lov til at samle sig orn det samme»,
sier klog’Sine, den gamle piken på Broholm som
gjerne vil uttale sig i sentenser på boksprog. Real*
isten Marie Bregendahl er sikker på at det er godt
slik. Ved Anne Grams dødsleie står de to eldste
døtrene hennes — Helga, den strie som har vist
sig selsomt udeltagende under alle nattens rystende
omskiftelser feller ikke en tåre nu heller, men hun
er likblek —. Den vekere lettbevegede Lise er
opløst i gråt. Men så gjør den gamle doktoren
som har satt sig på nattstolen ved sengen en brå
bevegelse, og potten inne i det antikke skrinet gir
sig til å rulle rundt, det høres livaktig ut som når
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
