Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Marie Bregendahl
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
76
ikke: mens kvalene og utålmodigheten eter henne
op innenfra er hun mot sine lidelsesfeller på
sykehuset den hjelpsomme, deltagende, sote og
jevne kamerat. Og så får hun da komme hjem
— og i de siste timer ser hun sitt liv som det
har vært, et frodig, fruktbart liv i givende og
mottagende kjærlighet. Hun er den hennes mann
har gjort henne til, og han er skapt på ny av
henne, og om dem er gården som de sammen har
vristet fra forfalne marker og øde lyngbakker,
barna, haven, dyrene. Da hun har sett utover alt
dette for siste gang dør hun.
Holger Hauge må jo fortsette — han er frem*
deles den energiske, initiativrike, men det blir
bråk og rastløshet, kvernen kjører tom. Han kan
ikke bli ferdig med kvinnekjønnet heller på lenge
enda — nokså ydmykende og latterlige historier
er det han roter sig op i. Den nye tiden, efter*
krigstiden, han passer ikke i den, og han liker
den ikke. Er det bare det at han er blitt for
gammel — eller har han rett: det som gikk tapt
da utviklingen førte til at menns og kvinners inn*
sats i arbeidsliv, i civilisasjon, er ombyttelig, var
det det verdifulleste, dypest kulturskapende som
menneskenes utvikling hadde nådd — at menn og
kvinner tok hver sine områder av livet i besid*
deise, søkte å bli fullkomne hver på sitt felt, sånn
åt når de kunde møtes og legge resultatene de
hadde nådd tilsammen så blev det som gamle
Hauge sier: «En Mand er en Mand, en Kvinde
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
