Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Cavalier
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
123
hold hjalp de hverandre gjennem et langt og van*
skelig liv. Så det er ikke noe rart om William
Blundell, i brevene til sine barn og barnebarn, gir
ord for sin faste overbevisning om at giftermål
som blir arrangert av foreldre og foresatte faller
gjerne heldigst ut.
Noe lett liv fikk ikke William og Anne Blun*
deil — det er visst. Tyve år senere skriver han
til sin svigerinne Margaret Haggerston i et brev
som han seiv kaller «fantastic» (det vil nærmest
si løssloppent):
«— du husker nok for en vakker, rank gutt*
unge jeg var da du sist så mig, strålende uthalet
i skarlagenrødt fra topp til tå. Men nu . . . Om
det skulde hende dig at du hører noe som kom*
mer hinkende op trappen midt på natten — dunk*
dunk, likesom en dørhammer, Gud bevare oss, så
lukk op og bli ikke forskrekket: du får se en
grov, kjukk kropp, en alen eller mere omkring
midjen, med en gammel parykk klemt ned på den
blanke skallen sin. «Jamen, det er min tro stor
synd,» kommer du vel til å si da. Ja, min tro er
det så, søster, men vi skal snakkes ved mere om
det, når vi møtes igjen.»
Livet hadde ikke fart lempelig med den nyde*
lige lyslokkede gutten. Der eksisterer ikke noen
billeder av Anne Blundell født Haggerston — alt
som vites om hennes utseende er at hun var liten
og spe — men hun var rimeligvis ikke mindre
medtatt å se på ved denne tid; de var midt i
tredveårene begge to.
9 — Sigrid Undset.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
