Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Leo Weismantel
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
171
de nok fått føling med og lidt under, direkte og
indirekte. Men det dypt rotfestede folk i de
små samfundene hadde holdt usigelig seigt fast
ved sitt åndelige inventar og vært sene til å ta
imot og innarbeide nytt stoff. Under en mere
enn tusenårig katolsk tradisjon — St. Bonifacius’
Fulda ligger ikke langt unda — dannet hedensk
tro og tenkemåte likesom et dypt muldlag, gav
særegen næring og farve til det intense religiøse
liv. Urgammel overtro og primitive kultskikker
gror op som rotskudd og ranker og slynger sig
om Kirken i disse bygder.
Årene går over Sparbrot med en tredobbelt
kjede av merkedager. Den ene er kirkeårets fra
advent til advent, med fester som stjerner — Vår
Herres fødsel, hans bitre lidelse og hans opstan*
deise, den Helligånds komme. Så vandrer Kirken
og bærer evangeliet frem i verden, forteller det
stykke for stykke alle søndagene og helligdagene,
inntil den siste søndagen i november, da evan*
geliet er om den ytterste dom. Om hver festtid
har det samlet sig et utali av religiøse skikker og
profane forlystelser. — Det andre året er det na*
turlige år som begynner, når våren tar til å bryte,
— bekkene klunker under isbroene, sevj en går i
trærne og blodet i de unge kroppene blir urolig.
Dette året har tre fester, lysmesse, fastelavn og
slaktetiden om høsten. Det tredje året hang som
en gribb over folket i Sparbrot og truet: det var
vevernes år. I angst og spenning sår de fattige
Sparbrotere lin og hamp og steller stykkene i spen*
12 — Sigrid Undset
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
