Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sommer på Gotland
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
183
der har vært offersted i hedensk tid ved en hellig
barlind, og for sent til å lete efter den hellige
kilde. Men luften smakte og luktet som koldt
kildevann, krydret med skogens kolde nattlukter.
Og til Gans ødekirke kom jeg en formiddag.
Den også ligger på en eng i skogen, og solen
skinnet på de gamle, lyse murer. I gresset hvor
gravene lå jevnet med engen var det fullt av smør*
blomster og den herlige purpurrøde orkideen som
de kaller ormnyckla på Gotland. Utenom den
gamle kirkegården stod skogen mett av solskinn;
over trekronene kvellet hvite sommerskyer op i
den blå luft. Der er en hellig kilde ved Gans
ødekirke også. Under løvtrær i randen av et jorde
ligger kalkfjellet i dagen, og av en sprekk i berget
bobler vannet op, isnende koldt og gjennemsiktig
svart som mørkt glass.
I alle de år da jeg ikke visste hvad jeg
skulde tro på og derfor foretrakk å tro like lite
på alt i verden og mellem menneskene — så ofte
jeg kom til et sted, der levende vann velder liv*
salig koldt og søtt og rent op av Jordens dunkle
fang, syntes jeg allikevel at det måtte være galt
ikke å tro på noe. For å dyppe hete hender i en
sånn Jordens pulsende åre, vaske av sig støv og
svette og drikke det kolde kildevann, og så gå
igjen uten å takke noen, det kjentes helt inn i
sjelemargen som rått og übehøvlet. Kildekultus
synes jeg er en religionsøvelse som normale men*
nesker må føle sig drevet til å øve, hvis ikke de
gjør vold på sig. Jeg husker, jeg var sånn en tyve
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
