Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sommer på Gotland
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
189
stranden er dynget op over benene av høvding*
slekters menn og kvinner. — En slik røis, «Bro
stainkalm», ligger på bare berget inne i en furu*
skog, hvor kalkklippen kommer op i dagen som
veldige flate sva, glattslipt og ripet av istidens
bre. Ingenting vokser på disse nakne berghaller
annet enn litt lav og kladder av harelabb somjeg
ingen andre steder har sett blomstre så rikt og i
så mange farveskiftninger — fra hvitt og elfen*
bensgult til rosa og laksrødt og purpur. Det luk*
ter hett og skarpt av furu og knusktørr mosebunn
fra den grisne skogen som gror utenom svaet med
gravrøisen på. I skogbrynet på den andre siden
av veien står to billedstener fra vikingtiden, men i
sagnet er de blitt hetende «Bro aikar» — okser.
Det var en bonde som kjørte med sitt blindfødte
barn til Bro lovekirke, og han hadde lovet å gi
oksene som trakk vognen til «det hellige kors i
Bro», hvis barnet fikk syn. Da de var kommet
så langt som til Bro stainkalm ropte gutten: «Far,
far, der ser jeg kirken!» Men så vilde mannen
snu — han var en stor gnier og syntes nu kunde
han da spare oksene sine. Da blev de til stein,
og der står de. Litt lenger øst efter veien står to
andre billedstener, og de heter «Bro stainkåringer»,
for det blev siden sagt at det var to kjerringer
som blev til stein, fordi de trettet på veien til
julemessen. — Med det at en ny lære blev for*
kynt fra det gamle helligdomssted blev de gamle
minnesmerker tydet om. Men et såre hellig sted
må det alltid ha vært her ved Bro kilde. Såvidt
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
