Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sommer på Gotland
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
201
i . \
«Birging, bo i ro, søster min, kjær for mig, Vagg» l.
Professor Magnus Olsen som har tolket innskriften
slik, anslår den til å være fra det sjette århundre
efter Kristus. Og seiv om lignende følelser ikke
kommer til uttrykk igjen på gravstenene før langt
inn i kristen tid, så kan man ikke derav slutte at
det ikke er noe som mennesker har følt tusener
av ganger i de århundrer som ligger iraellem, når
de gjemte en som de holdt av i jorden.
Men frykten for de døde har vært sterk alltid,
og ikke Kirken heller har noensinne helt fått bukt
med den; den rent animalske gru for lik og død
som dyrene også kan kjenne, dukker op spontant
i tider da det første krav til en mann er at han
må ikke være redd for å miste sitt liv, og i tider
da troen på de hellige samfund og kjærlighets*
bandet mellem levende og døde er sterkest. Men
utenfor kristenheten rådde ikke bare den gru som
overrumpler menneskesansene når de plutselig står
overfor dødens verk, seiv mellem mennesker hvis
hele trening gikk ut på å møte døden uredd, og
den kristnes gru ved tanken på de sjeler som ikke
har fått fred enda, kanskje aldri får fred. Men*
neskene var redde for de dødes ånder i det hele
tatt, uansett hvad de så hadde følt for de døde
mens de levde, og denne redsel for de avdødes
ånder har i årtusener vært en av de sterkeste
1 Andre runeforskere læser imidlertid: «Begravelse er
dette: Min kjære søster Borga maa skaane mig». D.v.s. Borga
er blitt begravet på sømmelig måte; derfor bør hun ikke
plage broren med attergang.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
