Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sommer på Gotland
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
204
sine pårørende, skulde ha fordeler av sin rikdom
også utover døden. Men hele middelalderens
tankegang gikk ut på at rike folk sannsynligvis
trengte mere hjelp i skjærsilden enn fattige
folk. Hvad for utslag menneskelig begjærlighet
enn fikk, om aldri så mange storfolk og også
Kirkens egne tjenere lå under for griskheten efter
gods og penger — det var noe som alle visste at
slik er menneskene, men ingen syntes at det var
riktig eller forsøkte å vri moralen dithen, hvor
den blev en undskyldning for kapitalisttendenser.
Det var først puritanismen som skapte et moral*
system, hvorefter det blev annet enn suspekt at
en kristen hopet op rikdom — idet puritanismen
forherliget både den enkeltes personlige arbeid*
somhet og hans gjerning når han holdt andre til
ustanselig arbeide, men forsøkte å undertrykke
enhver form for generøsitet som kunde føre til at
man bestod sig seiv eller sine medmennesker syn*
dige fornøielser. Og hvilke fornøielser var ikke
syndige — ?
I beste fall, hvor rikdommen var ærlig erhvervet
eller arvet, blev gods i middelalderen holdt for et lån
og kalt for et lån, og den som meget var blitt be*
trodd fikk meget å gjøre regnskap for. I middel*
alderlige testamenter taler da også stadig testator
om sin formue som det lån han nu skal gjøre
regnskap for forvaltningen av. Og i verste fall,
hvor det dreier sig om rikdom som er vunnet med
urett eller tvilsom rett -. Kort sagt, man mente
virkelig at de rike kunde under alle omstendig*
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
