Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Glastonbury
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
247
H»
"" •*»»•
tre hovedgater og smågatene; i to timer møtte jeg
det ustanselig, hvor jeg så stod eller gikk. Og
den lille amorinen med brillene stod på sin sok*
kei like iherdig og alvorlig - den berømte bri*
tiske bulldoggs verdige unge!
Da det tok til å skumre strømmet alle fire tu*
sen innbyggerne, foruten folk fra landet og nær*
meste landsbyer, til fots og pr. bil og på cykler
op på Wearyall Hill. Der skulde være fyrverkeri
og bål til slutt. Og fyrverkeriet var riktig flott.
— Men da de hadde tendt på den mektige varden
blev den hyggelige og småbyaktige kroningsfesten
med ett forvandlet til et eventyr av helt fantastisk
skjønnhet og velde. Det ville røde skinn lyste op
skrenten av Wearyall Hill med alle de små svarte
menneskene som krabbet opover eller skynte sig
ned — på alle stier myldret det. Ildskjæret og
skyggene lekte over den lille byen ved foten av
bakken, de firkantede tåmene av dens to kirker
raket op svakt rosenrøde i lyset. Men rundt om
lå landet i bløtt kullsvart mørke. Ikke et lys var
å se (de er svært sparsomme med elektrisk lys i
England, og det er langt mellem gårdene også på
denne kanten). Efter hvert som ens øine vennet
sig til mørket skimtet tåkeflaker som drev nede i
dypct, — efter den varme dagen eimet det av vei*
ter og dammer på sletten. Haugene, Tor og
Wearyall Hill, var blitt øer igjen i et hav som
de lå og sendte baunens ildskjær utover. En kort
kveldsstund var Avalons øy blitt øy igjen.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
