Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Fru Waage - II
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
197:
hadde ondt av at tænke paa. Det var som hun
saa ved dagslys en ting som har skræmt en i
nattens mørke.
Rolig tok hun ind hele billedet av hende som
var hustru til den mand, hendes hjerte længtet
imot. Den velsoignerte, overmodne damen i
sand-graa, stramtsittende spaserdragt. Brystet rundet
sig som en pute over det lange og trange korset.
Det store guldblonde haar var frisert saa
omhyggelig at det saa ut som en paryk. Hvor glad og
tilfreds hun saa ut — med de smaa dumme
por-selænsblaa øinene og de kjedeligpene trækkene
som var indleiret i fett. Huden var grov og
rødlig — øreflipperne var ganske purpurrøde med
store hvite perler skrudd paa.
Men det værste var de tykke benene som holdt
paa at sprænge de høie lysegraa snørestøvlerne —.
Hun følte sig selv imot den anden — sit spinkle
legeme, sit sotmørke haars levende bløthet, sit
ansigts sigøineragtige mørkhet og skarphet.
Nei stakkar, jeg attraar ingenting som du eier.
Det jeg vil ham, det vet ikke du findes til
engang —.
„Jeg tænkte saan paa at reise ut til Dem og
kondolere," sa fru Damm. „Men en vet jo ikke
hvad en skal si ved en saan leilighet, skjønner De
— ja tænk at jeg synes likesom alle ord maatte
bli saa fattige. Men jeg har tænkt saa paa Dem,
stakkar — uf gud ja jeg tænkte om noget skulde
ramme mig med en av mine —"
Hun er sikkert en god husmor og mor, tænkte
Harriet. Jeg skal saavisst ikke komme hendes
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>