Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
124
sammen, og der kom tre fine smaa rynker mel-
lem de sorte, buede øienbryn.
Hvilke dage, hvilke nætter hadde hun ikke
levet? Og hvad hadde hun ikke maattet utstaa
for dette ords skyld, dette forfærdelige ord, som
bestandig oftere gled over hendes mors blod-
løse læber, og som hun syntes truet hende som
en løftet finger paa alle hendes veie.
«Respektabel — respektabel maa man
være, Thalie, min pike,» sa madame Debrosse
— «hvad er man ellers?»
Nei, hvad var man ellers? Det visste ogsaa
mademoiselle Thalie — i rendestenen var man,
i rendestenen! Og hvad en rendesten er, det vet
den, som lever sine dage og sine vaakne nætter
i forstæderne — i gaterne med de nye navne,
som likesom menneskerne i de nye murhuse
stræber for at bevare sig respektable — med
de ytre boulevarder til nærmeste nabo! Oh
min gud, for en kamp, for en kamp!
Den første lille tyske pensionær trak øien
brynene op og skjøt læberne frem, da hun fik
se sit værelse. «150 francs! Hva? Det maa
jeg si var uhyre, virkelig uhyre for et hul som
dette!» Mademoiselle Thalie forklarte . . .. Det
gik ikke saa flytende for hende den gang som
nu. Oh, hvor kunde hun ikke nu denne for-
klaring utenad, med alle de smaa omskrivninger
og tillæg og spøkende undskyldninger, som en
ny flytning og en ny pensionær krævet. Ja
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>