- Project Runeberg -  Ned med Vaabnene /
8

(1891) [MARC] Author: Bertha von Suttner
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - I. 1859

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has been proofread at least once. (diff) (history)
Denna sida har korrekturlästs minst en gång. (skillnad) (historik)

8 NED MED VAABNENE.
Jeg saa bare paa ham; men mine Øjne udtalte vist
det allertydeligste „Ja“.

*


»
Paa min attenaars Fødselsdag stod mit Bryllup.
Saa rejste vi til Italien.
Arna havde erholdt længere Tids Permissjon. Det
var ikke Tale om at træde ud af Tjenesten. Vel var
vi rige begge to ; men min Mand elskede sin Stand, og
det gjorde jo jeg ogsaa. Jeg var stolt af min vakre
Hasar og tænkte med Tilfredshed paa den Tid, da han
skulde rykke irem til at bli Ritmester, Oberst og kanske
General. Hvem ved, maaske han var bestemt til noget
meget større — kanske skulde hans Navn straale i
Fædrelandets Historie!
De røde Hefter fortæller intet om min lyksalige
Forlovelsestid, og min Henrykkelse paa Rejsen.
Alt andet havde jeg det travlt nok med at faa
nedskrevet; men det glade, det lyse havde jeg ingen
Trang til at faa foreviget.
Jeg husker, det var en vidunderlig herlig Tid.
Et rent Feeventyr. Jeg ejede jo, hvad et ungt
Kvindebjerte kan ønske sig: Kjærlighed, Rigdom og
Rang.
Vi elskede hinanden vanvittig, min Arno og jeg —
vi elskede hinanden med den første Ungdoms skjenheds
sikre, livskraftige Fyrbhed. Tilfældigvis var min straa
lende Husar en hæderlig, bjertensgod, rettænkende ung
Mand — jeg siger tilfældigvis ; ti et Balbekjeudtskab
borger dog ikke for noget — han kunde ligesaa gjerne
været et ondt, raat Menneske, og tilfældigvis var jeg
ogsaa et ganske snilt, fredsommeligt Pigebarn; jeg
kunde jo ogsaa været en egensindig, lunefuld Gaas —
vi var altsaa fuldkommen lykkelige, og den røde Klage
hovedbog blev ikke benyttet i lange Tider.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Tue Dec 12 12:45:53 2023 (aronsson) (diff) (history) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/vaabnene/0014.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free