- Project Runeberg -  Ned med Vaabnene /
44

(1891) [MARC] Author: Bertha von Suttner
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - II. Fredstid

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has been proofread at least once. (diff) (history)
Denna sida har korrekturlästs minst en gång. (skillnad) (historik)

44 NED MED VAABNENE.
den Tilling. Den fornemme Dame, der elsker ham,
tænker vel paa ham. Eller kanske han i dette Øjeblik
knæler for hendes Fedder; hun er ikke saa alene — som
jeg. Aa, den, der rigtig inderlig kunde elske et Men
neske! Det behevede jo netop ikke være Tilling. Ham
kjender jeg jo ikke. Nej, det er ikke Tilling, jeg mis
under Prinsessen, det er hende 3 Elskov. Jo lidenskabe
ligere og varmere hun holder af ham, jo mere misunder
jeg hende “
Min ferste Tanke om Morgenen var igjen Tilling.
Idag skulde han jo komme og fortælle mig noget vig
tigt. Saa spændt, som jeg var paa dette Besog,
havde jeg ikke været paa længe. Paa den bestemte
Time gav jeg Befaling til, at ingen anden end Oberst
lejtnant Tilling skulde indlades. Mine Søstre var ikke
hjemme, den utrættelige Anstandsdame Tante Marie havde
fulgt dem til Skejtebanen. Jeg satte mig i min lille
Salon i en smuk Hjemmedragt af fiolet FJøjl — fiolet
klær Blondiner, som bekjendt, ypperligt — tog en Bog
og satte mig til at læse. Længe behevede jeg ikke at
vente. Ti Minuter over 2 traadte Baron Tilling ind.
„Som De ser, har jeg punktlig benyttet mig af
Deres Tilladelse,“ sa han, idet han kyssede min Haand.
«Heldigvis,“ svarede jeg leende, idet jeg anviste
ham en Plads. „Jeg havde ellers forgaat af Utaalmodig
hed; De har nemlig sat mig i en stærk Spænding.“
„Jeg skal strax begynde med, kvad jeg har at si.
At jeg ikke gjorde det igaar, var for ikke at edelægge
Deres muntre Stemning —“
„De forfærder mig!“
„Kort sagt, jeg var med i Slaget ved Magenta —.“
„Og saa Arno dø? 1 ’ raabte jeg.
„Ja, jeg kan fortælle Dem om hans sidste Øje
blikke “
~Tal,“ sa jeg skjælvende.
„Skjælv ikke, Grevinde! Hvh disse Ojeblikke havde
været saa grusomme som for mange af mine andre

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Tue Dec 12 12:45:53 2023 (aronsson) (diff) (history) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/vaabnene/0050.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free