- Project Runeberg -  Ned med Vaabnene /
47

(1891) [MARC] Author: Bertha von Suttner
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - II. Fredstid

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

NED MED VAABNENE, 47
i
det var jo bare godt. De vilde gjerne more sig et Par
Aar, inden de kom ind under Ægteskabets Aag,
Og i de røde Hetter staar:
Jeg er giad, at al denne Dans og disse Fornejeiser
er forbi. Bestandig det samme op og op igjen, samme
Herrer, samme Snak, ikke et forstandigt, hyggeligt
Menneske — jo én — men han — ham maa vi ikke
tale om, han tilhører jo en Prin?esse.
Hun er smuk, det er sandt; men hun har et übe
hageligt Væsen.
Sæsonens store Baller var nok forbi, men dermed
ikke alle_ Fornøjeleer. Ved Paasketider ventede der os
en storartet Forestilling; men det var jo saa længe til.
Fastetiden paabød: Maadehold i Forlystelser; vi an
strængte os for at være maadeholdne, men Tante Marie
fandt os aldeles ikke bodfærdige nok. Hun kunde ikke
tilgive. mig, at jeg ikke regelmæssig hørte Fasteprædi
kenerne, og b< skyldte mig for Lnnkenhed i Troen. Rosa
og Lilli styrtede rundt for at høre alle ansete Prædi
kanter. De likte det noksaa godt forresten, i Kirken
traf de hele Kliken. Pater Klinkowstidm var ligesaa
moderne mellem Jesuiterne som Murska var ved Operaen,
og fromme var de vist ogsaa.
Jeg holdt mig væk baade fra Prædikener og Fester.
Jeg havde tabt Lysten og likte mig bedst hjemme med
min Sen eller en. Bog.
Papa besøgte mig undertiden, og vi snakkede sam»
men et Par Timer. Naturligvis kom da ofte Felterindrin
gerne paa Bane. Jeg fortalte ham, hvad Tilling havde
sagt omArnosDød; det interesserede ham lidet. Om et
Menneske døde under heftige Smerter eller ikke, var ham
At nbiiveu paa Slagmarken var efter hans
Begreber noget saa berømmeligt — en af Skjæbnen be
stemt Sag — at slige Smaating som legemlige Lidelser
aldeles ikke kunde komme i Betragtning. Tiiiings Ord
turde jeg ikke gjentage for ham. Jeg følte, han vilde
finde dem lidet passende i en Soldats Mund.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Tue Dec 12 12:45:53 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/vaabnene/0053.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free