- Project Runeberg -  Ned med Vaabnene /
56

(1891) [MARC] Author: Bertha von Suttner
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - II. Fredstid

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has been proofread at least once. (diff) (history)
Denna sida har korrekturlästs minst en gång. (skillnad) (historik)

NED MED VAABNENE.
56
//
„Egentlig skulde jeg gjøre Dem Bebrejdelser, Baron
Tilling, fordi De ikke har været og besegt mig.“
~De har ikke opfordret mig til at komme igjen!“
~Jeg meddelte Dem jo, at Lørdag mellem —“
~Ja mellem 2og 4, ja! Det kan De ikke mene,
Grevinde. Saadanne officielle Modtagelsesdage er det
skrækkeligste, jeg ved. Det overstiger mine svage sel
skabelige Evner.“ /
„De synes overhovedet ikke at have Smag for Se/-
skabslivet? Er De menneskefiendsk? Dog nej, de/te
Spørgsmaal tar jeg tilbage. Af alt, hvad De siger, /or
staar jeg, at De elsker alle Mennesker/’ /
~Menneskeheden elsker jeg, men ikke alle Menne
sker. Der gives saamange bornerte, selvsyge, kaldblo
dige blandt dem, dem kan jeg ikke elske, skjønt/jeg be
klager, at deres Opdragelse og Forhold ikke h/r tilladt
dem at blive elskværdigere “
„Forhold og Opdragelse? Karakteren/ afhænger
da væsentlig at de medtodte Anlæg, / Tror De
ikke det?“ /
„Hvad er det nu, De kalder medfødte Anlæg? Er
det andet end nedarvede Forhold?’’
„Efter Deres Mening er altsaa et siet Menneske
uskyldig i sin egen Slethed og maa ikke afskyes
derfor.“
„Eftersætningen er ikke betinget af Forsætningen.
Uskyldig vel, men derfor afskyelig. De er vel uskyldig
i Deres egen Skjønhed, men derfor dog beundrings
værdig.“
~Baron Tilling, vi begyndte at tale sammen som to
fornuftige Folk, fortjener jeg da at bli behandlet som en
behagesyg Baldame.“
„Tilgiv mig. Saan mente jeg det ikke. Jeg greb
bare det uærmest liggende Argument.“
Der opstod en liden Pause. Tillings Blik hang med
BeundriDg, næsten ømt, ved mine Ojne, og jeg kunde ikke
se bort, som jeg burde. Jeg maatte se paa ham igjen.
A

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Tue Dec 12 12:45:53 2023 (aronsson) (diff) (history) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/vaabnene/0062.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free