- Project Runeberg -  Ned med Vaabnene /
99

(1891) [MARC] Author: Bertha von Suttner
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - II. Fredstid

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has been proofread at least once. (diff) (history)
Denna sida har korrekturlästs minst en gång. (skillnad) (historik)

NED MED VAABNENE. 99
Tante Marie og Papa var paa det rene med, at
jeg havde gjort et daarligt Parti; men de tilgav alt ved
Synet af min Lykke.
Rosa og Lilli var ulykkelige over, at de i denne
Vinter skulde danse under Tantes Opsyn — mit Regi
ment var ulige mildere
Konrad Althaus var som altid „den uundgaaelige“;
men det lod til, at Lilli nu likte ham bedre end for.
Julaften var munter. Stort Juletræ og mange
Gåver.
Rudolf var Festens Midtpunkt. Da Fredrik fik se
den Foræring, jeg gav ham, udstedte han et Glædes
skrig. Det var en Sølvbrevpresse i Form af en Stork.
Den holdt en Seddel i Munden, hvorpaa jeg havde
skrevet:
„Sommeren 1864 bringer jeg noget“.
Fredrik omfavnede mig henrykt. Havde vi været
alene, vilde han sikkert have optørt en Runddans.
* *

*


Første Juledag spiste vi allesammen Middag hos
Papa Minister „vistnok a og Doktor Bresser var de
eneste freoimede. Jeg maatte hele Tiden tænke paa det
Middagsselskab hos Papa, da Fredrik og jeg første Gang
blev klare over vore Følelser.
«Husker De det Parti Piket, jeg spilte med Deres
Fader, medens de sad og snakkede med Baron Tilling“,
sagde Doktor Besser. „Jeg lod, som jeg var aldeles
forrykt i Spillet; men kunde ikke la være at lytte til
deres Stemmer — Ordene kunde jeg ikke høre. Da
sagde jeg til mig seiv: „de to blir et Par, og naar jeg
nu ser paa dere, saa siger jeg: „de to er og blir et
lykkeligt Par“.
„Jeg beundrer Deres Skarpsindighed, Doktor. Ja,
vi er lykkelige. Om vi blir det, det athænger ikke af

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Tue Dec 12 12:45:53 2023 (aronsson) (diff) (history) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/vaabnene/0105.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free