- Project Runeberg -  Ned med Vaabnene /
125

(1891) [MARC] Author: Bertha von Suttner
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - III. 1864

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has been proofread at least once. (diff) (history)
Denna sida har korrekturlästs minst en gång. (skillnad) (historik)

NED MED VAA.BNENE. 125
V24 om Morgeneu.
Det foranstaaende skrev jeg igaar Aftes. Nu har
jeg sovet nogle Timer paa en Straasæk. Om en halv
Time skal vi bryde op, nu kan jeg faa sendt dette med
Feltposten. Alle er oppe og rustet til Afmarsch. Stak
kars Folk, liden Hvile har de havt etter sin Anstren
gelse igaar, og de kan sandelig trænge Kræfter til det
Blodbad, de er nodt til at forrette idag.
Jeg tog mig en Kunde gjennem Lasarettet; der laa
et Par Stykker, som jeg havde Lyst til at behandle paa
samme Maade som Hesten — det vilde været en Barm
hjertighedsgjerning — jeg kan ikke hjælpe, Deden er her
det eneste Botemiddel — undertiden kan den komme for
langsomt, den stiller sig døv, naar den anraabes — men
beder man om Skaansel — da —
Min Hest er sadlet — jeg maa slutte. Lev vel!
Martha, lev vel — hvis du lever!“
* *

*


Heldigvis indeholdt Brevpakken Efterretninger af
senere Datber.
Efter Slaget skriver Fredrik:
„ Dagen er vor. Jeg er usaaret. Dette er to gode
Efterretninger — den ferste især for din Fader, den
anden for dig. Hvormange tusender den Dag har bragt
grænseles Ulykke — det ved vi endnu ikke“.
I et andet Brev fortæller Fredrik, at han har truffet
sin Fætter Gottfrid: „Forestil dig min Overraskelse: hvem
ser jeg ride i Spidsen for Detachementet? Jo, min Fætter
Gottfrid, Tante Kornelies eneste Sen. Den stakkars
Mor kan du tro er bange, Gutungen seiv var henrykt.
Jeg saa det paa hans stolte, straalende Ddtryk. Om
Aftenen fik jeg ham ind i mit Telt:
„Det er herligt, at vi kjæmper for samme Sag.
Har jeg ikke et storartet Held med mig — tænk, komme
i Krig det første Aar, jeg er Løjtnant. Du skal se, jeg
henter mig et Kors“.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Tue Dec 12 12:45:53 2023 (aronsson) (diff) (history) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/vaabnene/0131.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free