- Project Runeberg -  Ned med Vaabnene /
201

(1891) [MARC] Author: Bertha von Suttner
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - IV. 1866

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has been proofread at least once. (diff) (history)
Denna sida har korrekturlästs minst en gång. (skillnad) (historik)

NED MED VAABNENE. 201
„Hvad, at gi Naadestødet?“
„Nei, men at tænke, at Gnd vil lægge nogen til
ast, hvad han siger vanvittig af Feber og Smerte, saa
t-ptfærdig er ikke de kristnes Gud, og han tar vist hver
ra Soldat op i sin Himmel “
„Hohamed lovede Paradiset til hver den, som slog
n Kristen ihjel. Tro mig, Fru Simon, alle de Gud
ommer, som Menneskene anraaber, naar de vil slaa hin
nden ihjel, de er vist baade blinde og deve Menne
ene har ingen Fiender eller Venner udenfor sig seiv —
e er —“
„0 Doktor,“ aibred Frn Simon ham. „Se der;
et brænder. Aa, det er vist en Landsby.“
Jeg aabnede Ojnene og saa det røde Skin.
„Nej,“ svarede Doktor Dresser, „det er bare Maanen,
er staar op.“
Jeg forsøgte at indtage en bekvemmere Slilling. Jeg
ilde blande mig i Samtalen, denne hadvvaagne Tilstand
t værre end alt andet.
Men Doktoren og Frn Simon sad tause og saa over
aod Maanen, der nu straalede klar og kold. Mine Ojne
Jaldt i, og jeg felte, at Søvnen virkelig nærmede sig.
Det Øjeblik, jeg mærkede, at jeg gled hen i det übe
ridste, var saa henrivenie, at jeg vilde følt mig lykkelig,
>m jeg -havde troet, at jeg aldrig mere skulde vaagne.
Jeg ved ikke, hvor længe jeg havde sovet, da jeg
aagnede af en kvælende Stank.
r Hvad er det?“ raabte vi alle tre paa en Gang.
Maanen lyste klart paa en hvid Kirkemur. Den
aatte ha tjent til Brystværn; ti ved dens Fod l&a en
Dynge Lig, de raadne Kroppe fyldte Luften med sin for
pestede Stank. Da vi kjørte forbi, flaksede en Mængde
AadBelsfugle i Vejret; men et Øjeblik efrer slog de atter
skrigende ned paa sit lækre Maalti 1.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Tue Dec 12 12:45:53 2023 (aronsson) (diff) (history) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/vaabnene/0207.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free