Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - IV. 1866
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has been proofread at least once.
(diff)
(history)
Denna sida har korrekturlästs minst en gång.
(skillnad)
(historik)
218 NED MED VAABNENE.
Vildtet, og Fienden Jægeren. Jægeren gribes af den
vildeste Mordlyst og Vildtet af den afskyeligste Døds
angst. Alle disse store, dejlige Ord om Fædrelands
kjærlighed, Offervillighed og Mod glemmes under Flugten;
man beherskes bare af en eneste Følelse: Selvopholdelses
driften. Den stiger med Faren, ryster en som en ren
Paroxysme Man kan ikke fatte den Grad af Lidelse,
bvis man ikke har oplevet en Flogt. Har man felt
Kjærlighedsglædens Exstase, saa kan man gjøre sig en
Tanke om de Følelsers Styrke, der behersker en, naar
man tror sig indhentet af Fienden“.
„Men Tilling!“ sagde Tante Marie i en bebrejdende
Tone, „husk nu paa Pigebørnene“.
„Og saa lade en vordende Soldat børe Ord som
Dødsfrygt“, sagde min Far.
Fredrik trak paa Skulderen
„Ja. lad os først og fremst være enige om at
Ordet „Natur“ strax bør slettes af ethvert anstændigt
Lexikon “
# *
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>