- Project Runeberg -  Vaaren /
215

(1914) [MARC] Author: Sigrid Undset
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - II - IV - V

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

215
indrømme at det er et anker - skjønt det viser
sig sommetider at det holder fan ikke altid det
heller — nu om dagen —».
Torkild bet tænderne sammen, mens han gik
tilbake til kontoret. Nei, hun skulde ikke faa
noget barn igjen, det forbandet han sig paa, ikke
med hans gode vilje. Han hadde vel enslags
skarve stolthet han og, trods alt —.
Men hvad den tanken indebar — den slut paa
det hele, som den forutsatte - det vovet han ikke
at gjøre sig klart.
V.
Det hadde været bestemmelsen at de skulde
reise sammen til et høirjeldssanatorium den tiende
juli. Men saa viste det sig at Torkild umulig
kunde ta fri paa den tid. Han foreslog hende da,
at hun skulde reise alene til sanatoriet og være
der de seks uker til jagttiden begyndte. Saa vilde
han komme op og hente hende og de skulde til*
bringe hans ferie paa den lille Foldalssæteren,
hvor han og Helsing hadde været for to aar
siden.
Han fulgte hende til Lillehammer en lørdag
eftermiddag og vendte alene hjem om søndags*
kvelden. Han indsaa seiv at det var ganske sik*
kert bedst saan, at hun fik være alene en tid først.
Men han krympet sig ved at erkjende, at han
hadde forstaat, hun syntes det samme.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Tue Dec 12 12:46:03 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/vaaren/0225.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free