Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
han igjen for å dø med sine spartanske borgere og noen
andre som endelig vilde bli stående med ham. Da så persernes
hærmasse kom, kastet han sig imot den. Fienden stupte i
mengdevis; men alltid rykte nye på; de blev pisket frem.
Mange falt i havet og druknet, men størstedelen blev
trampet ihjel av de andre. Spartanerne brukte sine lanser til de
knakk, hugg så med sverdet. Leonidas falt. Til det ytterste
verget hans menn liket. Da kom «de udødelige» ned fra
bergkammen. Ennu verget grekerne sig med kniver, med
hender og tenner, til den siste mann falt.
Aten brenner. Nu hadde storkongen veien fri. Han drog
gjennem Grekenland, herjet og brente. Men da han rykte
inn i Aten, var byen tom. Temistokles hadde fått folket til
å forlate den. Alle som kunde slåss gikk om bord på flåten;
kvinner og barn flyktet. Borgen blev tatt, templer og hus
plyndret og brent.
Salamis. 480. Men på sine skib stod atenienserne ferdige
til å hevne sin by. Skibene lå ved Salamis, i sundet mellem
Salamis og Attika. Det var i det hele omtrent 380 greske
skib mot de 900—1000 som perserne nu hadde. For de hadde
alt mistet et par hundre.
Farvannet ved Salamis var trangt; derfor kunde
persernes store flåte ikke røre sig riktig, og derfor vilde
Temistokles nettop at grekerne skulde slåss her. Men det var ikke
han som kommanderte, det var en spartaner, — Sparta var
den første stat i Grekenland den gang. Og officerene fra
Pe-loponnes, de vilde helst bort til eidet ved Korint, hvor hæren
stod; for Peloponnes er en halvø som bare ved dette smale
eidet hang sammen med Mellemgrekenland. I krigsrådet gikk
det hett til. En ropte at Temistokles slett ikke hadde rett til
å være med i rådet; han hadde jo ikke noe fedreland; Aten
var i fiendens vold. «Vårt fedreland,» svarte Temistokles, «er
her på de 200 skib som vi har skaffet Grekenland, vi som
for å frelse alle har latt våre templer gå i grus, våre hus
brenne.» Han fikk da officerene til å bli. Men da så
perser-flåten seilte frem i lange rader, vilde de avsted igjen. Da
Rolfsen : Fortellinger av verdenshistorien
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
