Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
slikt heltemod, drog flere og flere til kristendommen. Den
bredte sig mere og mere. Først blev den forkynt i
storbyene i Antiokia, i Efesos, i Korint, i Rom, i Aleksandria,
i Kartago. I de store byene var der jo efter Aleksanders tog
blitt gresk sprog, og i det greske sproget er evangeliene
skrevet. Men kristendommen nådde siden også ut til
romerrikets mange provinser. Vandrende apostler, handelsmenn,
håndverkere, soldater og krigsfanger bragte evangeliet med.
Da det fjerde århundre kom, var de kristne en tolvtedel
av hele befolkningen. Og næsten alle mennesker i byene
var kristne.
Konstantin den store. Omkr. 830. Da var det at
Konstantin, den romerske enekeiser, tok sig av kristendommen.
Da var den nådd så langt frem at det var det klokeste for
keiseren å ta sig av den.
Konstantin var ikke noen from mann, men han forstod
å styre. Han vilde ha ett rike, ett folk, én religion og én
lav. Og han tok den religion som de beste trodde på. Han
hadde ellers stygge gjeminger på sin samvittighet. Han lot
sin sønn drepe, og siden sin hustru. Men han hjalp
kristendommen langt frem, det gjorde han.1
De siste keisere. Keiserne i det fjerde og femte
århundre var aldeles eneveldige og levde ikke som de gamle
romerske keisere. De gikk i gullbroderte klær. Når de tok imot
fremmede utsendinger, satt de på en trone av gull og hadde
på hodet en krone av perler; de hadde tusener av
embeds-menn og hoffolk. Det kostet mange penger dette, og det
kostet også mange penger å holde soldater. Derfor måtte
de innkreve så store skatter, at nu, kan en si, var det
keiserne som plyndret provinsene. Nu var det slett ingen nytte
mere ved keiserdømmet. Mest gikk det ut over de små i by
1 Konstantin gjerde byen Bysants til hovedstad i romerriket.
Den lå godt til, nettop der hvor Asia og Europa møces. Her bygde
og bygde Konstantin i fire år, og det blev en hel by, og den nye
byen blev opkalt efter ham og fikk navnet Konstantinopel eller
Konstantins by. De fornemste folk i denne by var romere, men de
fleste var grekere.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
