Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
til landskapet i Frankrike som ennu bærer deres navn,
Bretagne.
Nye riker opstår og forgår. Vandalernes rike. Det var
ikke lang flytning angler og sakser gjorde. Det folket som
flyttet lengst, var vandalerne. De gikk over Rin-elven, drog
så gjennem hele Frankrike, siden gjennem Spania. Der er
ennu et landskap som er opkalt efter dem der nede; det er
Andalusia. Fra Spania satte de over til Afrika og tok Algeri
og Tunis. Her hadde de til hovedstad Kartago, som for 600
år siden var blitt jevnet med jorden, men siden var bygd
op igjen av Cæsar. Og her nede levde de da i hundre år
under Afrikas hete sol, herjet og brente på kyster og øer,
klædde sig i silke og gull, spiste den fineste mat, bodde i
deilige parker under tropiske trær.
Østromeme kommer. Men da 100 år var gått, kom der
en hærfører fra Justinian, keiseren i Konstantinopel. Afrika
hørte til hans rike. Denne hærfører vant over vandalerne.
Den gamle vandalerkonge, fortelles det, satt med resten
av sine menn som i et rede av sten, og var ikke til å komme
nær. Likene av dem som falt eller sultet ihjel, dynget sig
op omkring ham. Men den gamle kongen vilde ikke gi sig.
Da så han en dag to smågutter som glodde inn i asken hvor
brødet blev bakt. Og den ene av dem, han var enda kongens
egen frende, tok brødet, hett som det var, og stakk det i
munnen. Men kameraten fløi på ham og rev det ut igjen.
Så langt var det kommet med vandalernes stenrike folk.
Han crvergir sig. Nu overgav den gamle konge sig. Og
da han så kom inn i Kartago, som en gang hadde vært
pu-nernes store by, og siden var bygd op av romerne, og tatt
av vandalerne, og igjen av mennene fra Konstantinopel, da
lo han høit, den gamle mann. Han syntes at alt her på
jorden var så ynkelig og forgjengelig. Og da han måtte være
med som fange i den store cirkus i Konstantinopel, hvor
keiserens høvding holdt triumf, og keiser Justinian satt på
tronen, og folket stod og glodde på fangene, da gråt han
Wales utt. we’ls, Bretagne bretanj’.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
