- Project Runeberg -  Verdenshistorien fortalt for barn /
61

(1925) [MARC] Author: Nordahl Rolfsen
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sider ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

blev igjen bygd vakre bygninger; det var kirkene. Der blev
igjen malt malerier; det var på kirkenes vegger. Der blev
igjen skrevet bøker; de unge fikk igjen kunnskap; det var
i klostrene. Der blev igjen en stormakt i verden, og Rom var
hovedstaden. Denne stormakt var den kristne kirke. Og den
som styrte i denne stormakt, var den romerske bisp, paven.

Benedikt. Omkr. 500. Ennu mens østgoterne rådde i
Norditalia, levde en from italiener som hette Benedikt; han
stiftet benediktinernes munkeorden. Han lærte alle som
fulgte hans regel, å holde av arbeide og hate lediggang.
Lediggang er sjelens fiende, sier Benedikt. Og Benedikts
munker, de arbeidet så det forslo. De vågde sig inn i
Mellem-Europas kjempeskoger og bygde bedehus og hytter, de
bygde låver og bakeovner og møller, de dyrket jorden, — og
rundt klostrene reiste sig blomstrende akrer og haver. Til
munkene kom folk med sine barn, og de fikk lære å lese
hos dem og skrive.

Ingen veifarende banket forgjeves på klostrets port.
Benedikt lærte sine munker å vederkvege de fattige, klæ
de nakne, se til de syke og jorde de døde. Ingen
munkeorden er blitt så mektig som benediktinemes; fra dem
utgikk 24 paver, 200 kardinaler, 1600 erkebisper, 4000 bisper
og henimot 16 000 forfattere.

Kristendommen i England. Før angelsakserne kom til
Britannia, var de kristne, alle landene i Vesteuropa,
und-tagen Tyskland. Men angelsakserne var hedninger; derfor
gikk kristendommen under i England. Men så blev den
forkynt igjen, mens Gregor den store var pave (600 e. Kr.)f
og om kristendommen i England i den følgende tid vet vi
god besked; Beda har fortalt oss om den.

Beda. Han hadde fra sitt åttende år vært i klostret
Jarrow ved Tyne-elven, og han var der til sin død, i fire
og femti år. Han var en lærd mann og har fått tilnavnet
«den ærværdige». Skjønt det i klosteret stundom kunde
være 600 munker som han skulde lese med, og dessuten
flere fremmede som han skulde undervise, og skjønt han

Tyne uttales tain. Ordet er keltisk og betyr elv.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Tue Dec 12 13:45:31 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/vhirolfsen/0065.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free