- Project Runeberg -  Verdenshistorien fortalt for barn /
72

(1925) [MARC] Author: Nordahl Rolfsen
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sider ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

godser; næsten like meget fikk de andre som hadde hjulpet
ham mest, og selv den fattigste normanner kom til rikdom
og makt i det nye riket. Det var en stor hær kongen på denne
måten fikk. 600 fikk land av ham, 8000 fikk land av de 600.
Og alle måtte de være med i krigen. Næsten i hvert eneste
distrikt var der minst én normanner, og han paste vel på
naboene, de angelsaksiske naboer, om de skulde ville gjøre
oprør; han forstod jo så godt, at mistet Vilhelm sin krone,
så mistet lian den jord han satt med.

Vilhelm ligner de menn som vi leser om i våre egne
sagaer. Han var en av dem som aldri glemte sin hevn; der stod
skrekk av ham; ingen kunde spenne hans bue, ingen kunde
stå imot hans vilje.

En gang han lå syk i Rouen, gjorde den franske konge
Filip sig lystig over hans svære kropp. «Kong Vilhelm ligger
så lenge,» sa han, «som en kvinne på barselseng.» — «Når
jeg står op,» sa Vilhelm, «skal jeg gå til messe i Filips land
og ofre rikelig ved min kirkegang; tusen kjerter skal jeg
ofre, og kjertene skal være flammende ildebrander.» Han
herjet og brente, så det lyste om ham, i den franske kongens
land. Men en dag han red mellem ruinene av det han hadde
ødelagt, snublet hans hest, og han fikk et støt i siden. Det
voldte hans død.

Men det år da Vilhelm Erobreren slo kong Harald ved
Hastings, er et av de merkeligste i Europas historie. Nu først
er germanernes vandringer for alvor slutt. Alle har de nu
sine land. Men ferdes vil de likevel; eventyr må de ha. Og
der er ikke gått stort mer enn 30 år efter slaget ved Hastings,
så drar germanerne på tog igjen, ikke for å brenne kirker og
klostre — nu er de jo selv kristne alle; men for å kjempe
mot de vantro og rive fra dem det landet hvor Kristus er
født. De er merket med hans tegn, med korsets tegn. De
drar på korsferd.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Tue Dec 12 13:45:31 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/vhirolfsen/0076.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free