Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Fortellinger fra middelalderens historie.
II. 1 100-1 500.
Korsferdene.
De to hundre år fra omtrent 1100 til omtrent 1300
(1096—1270).
Pilegrimer. I hundrer av år hadde fromme menn vandret
til det Hellige Land — de kaltes pilegrimer, efter et latinsk
ord som betyr en fremmed. De vilde se det landet hvor
Kristus hadde levd, sitte på den sten hvor han hadde sittet,
drikke av den kilde som han hadde drukket av, dukke sig
i Jordans elv, ja dø der hvor Kristus døde.
Tyrkerne og pilegrimene. Araberne gjorde ikke
pilegrimene noen fortred; men da tyrkerne hadde tatt Jerusalem,
fikk de kristne det ondt. Pilegrimenes karavaner blev
plyndret; nakne og forkomne døde de under den brennende sol.
Og de som kom inn i Jerusalem, de blev spyttet i ansiktet,
hånt, slått, prylt. De vantro brøt inn i de kristnes kirker med
sabel i hånd, rev kalken ned, tråkket på den, slo i stykker
marmoret og hugg løs på dem som forrettet gudstjenesten.
Skulde dette tåles?
Møtet i Clermont. I året 1095 holdt pave Urban den
annen et stort kirkemøte i Clermont i Sydfrankrike. Der var
Tyrkerne hadde lenge holdt til i det vi nu kaller
Turke-stan. I midten av det 11te hundreåret tok en tyrkisk stamme Iran,
— seldsjukerne hette den, efter sin høvding. En fyrste av denne
ætt blev anfører for livvakten hos kaliffen i Bagdad, og fra nu
av var det egentlig de tyrkiske fyrstene som regjerte i kalifatet.
En av disse fyrstene tok i det ellevte århundret Lilleasia.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
