Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
14 erkebisper, hundrer av bisper og abbeder, tusener av
franske riddere. Paven reiste sig fra den høie trone under
åpen himmel og sa: «Skal vi tåle å se det landet i røveres
hender som vi med rette kaller det hellige land? Haugen hvor
Kristus led for våre synder, graven hvorfra han stod op,
fredsberget hvorfra han for til himmels? Skal Gud velge sig
andre krigsmenn? Skal andre få lov å stride under hans
fane? Nei. Ryst tregheten av! Skynd eder til Palestina og
kjemp mot det kristne lands fiender. Slåss med dem, og ikke
med hverandre, som I pleier!»
Han fikk ikke slutte. De jublet og skrek: «Gud vil det,
Gud vil det!» De trengte frem for å få festet det røde korset
på akselen. Korsets tegn måtte de ha; de skulde jo slåss for
Kristi skyld, og imot hans fiender, imot de vantro.
Korsferd prekes. Og korsferd blev der siden preket rundt
om i landene. Med bare hoder og bare føtter red prester og
munker i grå pilegrimskapper omkring på sine muldyr. Rep
hadde de om den magre kroppen, korset i hånd. Og det var
ikke vanskelig for de veltalende menn å rive folk med sig.
Det var germanernes ætlinger de talte til; de vilde gjerne
ferdes på lange veier, slåss og vinne gods. Det var riddere de
talte til, og enhver riddersmann hadde lovt å våge sitt liv
for kirken og dens tjenere. Eller det var småfolk de talte til.
Og de hadde det så ondt hjemme at de ikke kunde få det
verre. De blev med i tusenvis.
Det første korstoget. I året 1096 drog den store
kors-hæren avsted, — 300 000 mann og mange gjæve høvdinger.
Her var Vilhelm Erobrerens sønn, grev Robert av
Nor-mandi, og andre ætlinger av de nordiske vikingene; men
også mange andre høvdinger; den beste og gjæveste er
Got-fred av Bouillon.
Det blev et korstog, et tog for ham som hadde hengt på
korset, et tog fullt av lidelser.
I den stekende heten borte i Asia blev de gale av tørst;
de døde i hundrevis på en eneste dag. Kvinner og barn hadde
Clermont uttales kUrmång. — Bouillon utt. bujång’.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
