Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
er 11 meter lang og y4 meter bred. Senere i middelalderen
Legger de vokstavler sammen, eller pergamentsblad.
Først var det munkene som skrev av i klostrene de
gamle skriftene på gresk og latin. Men da så borgerne
begynte å bli mer oplyste, og handelen og velstanden tiltok,
så skulde de ha forretningsbrev skrevet, og vilde ha bøker
å lese. Man måtte ha avskrivere som var lønnet. Men det
var dyrt: avskriverne var dyre, og pergamentet var dyrt.
Da lærte folk å lage billig papir av filler. Og
treskjærer-kunsten blev opfunnet. Man kunde skjære ut billeder i tre,
og trykke med disse billeder, likesom en trykker med et
signet. Under billedet var der gjerne en beskrivelse eller
fortelling, og den blev også skåret i tre. På samme måte
skar man ut i tre side efter side til en bok, og hver side
kunde trykkes. Men en slik treplate kunde bare trykke
denne siden. De a-ene og b-ene og c-ene som stod på denne
siden, kunde ikke brukes på noen annen; for de stod fast.
Det var jo meget bekvemmere om en kunde bruke den
samme c-en op igjen og op igjen på tusener av sider,
akkurat som en kan bruke det samme signet til å forsegle tusener
av brev med Det var Johan Gutenberg fra Mains som gjorde
denne store opfinndse med de løse bokstavene, omkring år
1450. Først laget han bokstaver av bøketre1; siden tok han
bly, og siden tinn. Han bandt bokstavene sammen med tråd,
strøk blekk over dem eller lampesot. Og så trykte han med
dem. Det er det første simple trykkeri.
Nu er der boktrykkerier overalt i verden i de oplyste
land. Men den som gjorde opfinnelsen, han døde fattig.
Han hadde slått sig sammen med en rik gullsmed som hette
Fust, og Fust la ut pengene, og forlangte dem siden igjen.
Gutenberg hadde dem ikke, og måtte gi trykkeriet fra sig
i stedet. Fust satt der både med hemmeligheten — for det
var en hemmelighet ennu hvorledes en skulde trykke bøker —
1 Bokstav eller bøkstav er for resten et ord som er mange
hundre år eldre enn boktrykket. Det er ikke en stav som er skåret
av bøketre, men det er en runestav som er skåret inn i bøketreets
ved.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
