- Project Runeberg -  Verdenshistorien fortalt for barn /
112

(1925) [MARC] Author: Nordahl Rolfsen
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sider ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Leidens beleiring. Byen. Leiden, en av de vakreste byene
i Nederlandene, var kringsatt av 8000 mann. Selv hadde
dens borgere jo bare fem borgerkompanier og noen små
avdelinger fribyttere. Hvorledes skulde de stå sig?

Vilhelm av Oranien hadde bedt dem om å holde ut i tre
måneder, og de hadde svart: «Så lenge der er en levende
sjel tilbake, vil vi kjempe for vår frihet og vår religion.»
Men hvor kunde det nytte mot slik overmakt?

Havet. Der var bare ett som kunde hjelpe dem; det
var havet; blev dammene åpnet ute ved havet, og sjøen brøt
inn, så vilde den jage spanierne vekk; men først
oversvømme marker og landsbyer og legge landet øde. Så hjelpen
blev dyr. Det kostet også penger å bryte gjennem dikene
og få havet inn. Men hollenderne sa: «Heler et land som
er oversvømmet, enn et land som er tapt.» Og kvinnene gav
sitt sølvtøi, sine juveler, og de andre kostbare ting som de
hadde i sitt hus; portene på dammene blev lukt op, havet
kom. Og skib med sjø-gueuser gikk langsomt opover mot
den kringsatte by. Det måtte gå langsomt; for der var
skanse efter skanse, dam efter dam på veien, og rett som
det var, blev dessuten vannet så grimt at flåten ikke kunde
komme av flekken. Når vinden var østhg, så sank nemlig
vannet; når det var vestenvind, satte sjøen på, og da steg
det. Men det var halvannen norsk mil skibene skulde op;
så det tok tid. Inne i byen sultet imens borgerne ihjel,
mangfoldige av dem.

Svaret. Folket stod ved slakterbenken og slikket blodet
op, og kokte og spiste avfallet. Og pesten kom og rev tusener
vekk. Men byen holdt ut. Det var nok noen som flokket sig
om borgermesteren en dag, og klagde og knurret. Men han
sa bare: «Her er mitt sverd. Mig kan I drepe, mitt kjøtt
kan I dele; men gi byen i fiendevold, det gjør jeg ikke så
lenge jeg er i live.» Og disse kjekke ordene gav dem mot
igjen.

Stormen. Endelig brøt der ut en storm fra vest;
Nordsjøen bruste inn over landet, flåten fikk rikelig vann under

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Tue Dec 12 13:45:31 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/vhirolfsen/0116.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free